Et praktisk og engasjerende møte med teknologi

Eva C. Jørgensen jobber som lærer ved Ruseløkka skole i Oslo. Der har hun vært pioner for teknologi og design og er nå skolens faglige ansvarlige på området. Hun har utviklet og gjennomført mange spennende elevprosjekter og delt av kunnskapen sin på mange lærerkurs i regi av TEKin og NITO. Hun er også en av forfatterne av Teknologi & designboka, en praktisk håndbok for lærere som skal i gang med fagområdet.

Bakgrunnen til en engasjert lærer

Jeg avtaler å besøke Eva på skolen og møter en engasjert og entusiastisk lærer som gjerne vil vise fram skolen sin. Eva er brennende opptatt av teknologiens plass i skolen, og jeg er nysgjerrig på å finne ut mer om hvorfor hun er så engasjert i dette. 

PortrettToD-1
– Hvorfor har du blitt så engasjert i nettopp teknologi og design? 
 Jeg har blant annet jobbet i industri og til sjøs som telegrafist, og jeg har jobbet som tekniker i Telenor. Jeg har arbeidet med mye forskjellig før jeg kom inn i skolen. Dette er ett moment som gjør at jeg har falt for teknologi og design. Det er noe av dette jeg har hatt lyst til å ha inn i undervisningen. Jeg har også alltid vært opptatt av MNT-fag og av at jenter skulle gjøre seg gjeldende. 

Eva forteller at hun som eneste jente tok fysikk valgfag på ungdomsskolen. Med mye tavlefysikk om skråplan og vektorer ble ikke dette noen suksess. Det vokste derfor fram et ønske om å gjøre MNT-fagsundervisningen mer engasjerende og mer praktisk. 

Jeg har vært opptatt av fysikk og naturvitenskap og hvordan man formidler det til skoleelever. Jeg tok elektroingeniørutdannelsen med støtte av Telenor med plikttid etterpå, men jeg ba om å få slutte siden de likevel skulle si opp så mange - og jeg begynte i skolen. Disse to tingene; såpass mye praksis og kjennskap til kunnskapsrike miljøer der kunnskapen ikke er skrevet ned i en bok, og samtidig et ønske om å formidle elektronikk og fysikk på en meningsfull måte  det er grunnen til at jeg har grepet fatt i dette med teknologi og design. 

 Viktig er også møtet med andre teknologi og designentusiaster.  Det har vært inspirerende og givende. Jeg står «på skuldrene» til dyktige og erfarne folk i det arbeidet jeg gjør på området.  Mange har vært engasjert på feltet i over ti år før jeg ble en del av dette. 

–Er det noe spesielt fra yrkesbakgrunnen din som du har hatt nytte av i dette emnet?  
 Særlig hvor viktig det er for skolen å ha kontakt med andre deler av samfunnet, som f.eks. produksjon og skipsfart. Det er mye kunnskap, mye historie og mange gode historiefortellere der ute. Jeg vet hva jeg kan hente fra for eksempel en byggeplass, jeg kjenner mye av humoren og vet hvor kunnskapsrike disse fagmiljøene er.

–Får du tid til noe annet enn å være lærer?  
 De siste årene har jeg vært veldig intenst inne i teknologi og design. Jeg har holdt over tretti lærerkurs, skrevet lærebøker og laget hjemmesider. Sammen med mine medforfattere, Svein Briså, som startet arbeidet for teknologi og design i Norge og Rolf Ingebrigtsen fra ingeniørutdanninga i Oslo, har jeg holdt praktiske todagers kurs over hele landet. Jeg har laget film om bilprosjektet Ruseløkka Rally sammen med Berit Bungum fra NTNU, og vi har presentert den både i Sverige og i Skottland. Kontaktene er mange og mangeartede, jeg har hatt kontakt med lærere fra Tyrkia til Finland og møtt så vel motorsportentusiaster som museumsledere.  Det har vært nokså oppslukende og veldig morsomt alt sammen. Det er eksempel på gode sirkler, det å få lov å bidra og gjøre mange spennende ting. Først i de senere årene, med voksne barn, har jeg kunnet gjøre alt dette. Jeg leser mye bøker, lærer meg spansk og spiller gitar.  Og så har jeg jo alltid vært samfunnsengasjert, jeg er og blir nok en uforbederlig opprører. 

PortrettToD-2

Skolehverdagen

– Hvor lenge har du vært lærer på Ruseløkka?  
– Siden 1994, det er her jeg har vært lærer. Jeg trodde jeg skulle passe bedre i videregående, men jeg har likt meg godt her. Ungdomsskoleelever lar seg lett begeistre og gir også tydelig beskjed om noe ikke begeistrer.


– Hva er det som gir deg motivasjon i skolehverdagen?
 Godt samarbeid med kollegaer, det å skape noe i fellesskap med kollegaer, slik som i teamet her. Det å utvikle god undervisning, det er sentralt i det å være lærer. Og så møtet med elever. De vil alltid utfordre og bidra. Det er spennende å følge dem gjennom tre år. Det å skape, utvikle seg og lage nye produkter som du møter elevene med – det er en veldig viktig side. Hvis læreryrket blir mer funksjonæraktig ved bare målstyring, der læreren krysser av ved innlæring av snevre «delmål», deler ut ferdige kopieringsoriginaler og administrerer sentrale og regionale prøver, så får jeg lyst til å slutte. Hvis jeg ikke får drive utviklingsarbeid, utvikle egen undervisning i fellesskap, så passer det dårlig for meg og mine kollegaer. En lærer sa i en avis at hennes motivasjon var at hun ønsket å gjøre skolen til et deilig sted. Det kan jeg også skrive under på. At elevene lærer noe, får gode mestringsopplevelser, kjenner seg trygge og opplever det meningsfullt, - hvis vi legger de tingene i et «deilig sted», så er det faktisk en dyp motivasjon.
 
– Hvilken rolle mener du ledelsen ved skolen spiller i forhold til å lykkes med teknologi og design?  
 Det må være en fasthet, en plikt til å gjennomføre prosjekter, men det må ikke være en tvangstrøye i forhold til hvordan du skal gjøre det. Det må være frihet til å velge når du gjennomfører prosjektet og hva som skal være tema. Teknologi og design må holdes som et selvstendig område, og rektor må utnevne en som har ansvaret. Ledelsen må ta ansvar og forplikte personalet. Skolen bør begynne i det små, prøve seg fram og bygge opp over tid. Utstyret trenger ikke være dyrt, men det er noen forbruksutgifter. Utstyrssamlingen må suppleres, men den brukes igjen og igjen.  

Ruseløkka gjennomfører mange ulike teknologi og designprosjekter. Både småprosjekter og store, ukeslange, flerfaglige prosjekter.

– Hva er historien til satsingen på teknologi og design på Ruseløkka? 
 De aller første oppleggene var elektronikk- og plastprosjektene som du finner oppskrift på i Teknologi & designboka. Disse småprosjektene er utviklet av og med min gode venn og samarbeidspartner Rolf Ingebrigtsen, og vi har sammen prøvd dem systematisk ut akkurat her hos oss omkring tusenårsskiftet. Det var på mange måter starten på det hele. Siden da har disse små undervisningsoppleggene blitt brukt jevnt og flittig fra mellomtrinnet og oppover. Bare nå i januar bygger alle elevene i 9.klasse ved Ruseløkka skole elektroniske vannsølvarslere, 8.trinns elever lager blyantordnere med plastknekker, mens alle på 7.trinn lager blinkende navneskilt.  Slike småprosjekter utføres med samlet klasse i løpet av en dag eller som en serie enkelttimer. Til de mer omfattende prosjektene brukes akkurat det samme utstyret, en utvidelse kan skje litt etter litt.

Det eldste av de store prosjektene er Ruseløkka Rally, som har blitt viden kjent og har spredt seg til skoler over hele landet. Til billøpet lager hver elev sin miljøvennlige el-bil. Karosseriet lages i plast, og det deles også ut en designpris. Prosjektet varer i 2 uker, på full tid. Timeplanen er oppløst og klasserommene er omgjort til verksted. Eva trekker også fram et annet prosjekt som kalles Prosjekt grønt. 

– Kan du fortelle litt mer om Prosjekt grønt?  
 Prosjekt grønt har vi mot slutten av skoleløpet. Det er en progresjon fra mer styrte prosjekter i starten til at elevene i dette prosjektet får velge selv hvilken type produkt de vil lage. Da må de trekke inn miljø og livsløpskostnader, noe som også er en viktig del av teknologien. Disse prosjektene har en egenverdi; det å lære teknologi i praksis, skape noe selv ved hjelp av enkel teknologi og gå inn i problemstillinger rundt det du har laget. Selv om det er enkelt, kommer du inn i moderne problemstillinger, både samfunnsmessige, materialmessige og tekniske. På hjemmesidene til Ruseløkka kan du lese mer om både Prosjekt grønt og alle de andre prosjektene og oppslaget. 

Teknologi og design er et spesielt emneområde i og med at det er flerfaglig. Mange steder skaper dette utfordringer, men Eva ser på dette som noe positivt. 

– Har det vært greit å samarbeide med de andre faglærerne om prosjekter?  
 Det har vært veldig greit.  Først og fremst vil jeg nevne kunst- og håndverkslærerne. Da jeg kom inn i dette, var jeg som NMT-faglærer ikke vant til praktiske arbeidsmetoder, materialer og verktøy. Riktignok har vi ulike elevforsøk, gjøringer og ulike aktiviteter i naturfag, men det er noe helt annet å skape et produkt, et produkt elevene kan være stolte av og ha med hjem. Kunst- og håndverksfaget er en helt sentral samarbeidspartner for all undervisning innen teknologi og design, og disse lærerne har mye kompetanse og er svært dyktige.  Teknologi og design er ellers en ideell arena for flerfaglig undervisning.  Engelsklæreren kan la elevene presentere produktet for et engelskspråklig publikum, norsklæreren kan innhente fagrapport, matematikklæreren kan legge opp til arbeids-økter med arbeidstegning, perspektivtegning, kostnadsberegninger osv. Prosjektene er også usedvanlig godt egnet til å trekke inn eksterne ressurser, bedrifter, fagmiljøer, utdanningsinstitusjoner og foreldre med spesialkompetanse.  Det er en glitrende mulighet til å knytte skolegangen nært opp til det praktiske liv.

PortrettToD-3

Råd for å komme i gang

Det er en kjent sak at teknologi og design ikke er løftet like godt fram på alle skoler. Så det er kjærkomment med råd og tips fra denne erfarne læreren. 

– Hva vil du si til skoler og skoleeiere som ikke har satt i gang prosjekter i teknologi og design; hvordan vil du få dem til å tørre å satse på dette?  
 Det må begynne med at alle lærerne er på kurs. En alminnelig, upraktisk realist må på kurs for å se hvor morsomt og gjennomførbart dette er. Alle som vi har hatt på kurs via TEKin og NITO, får en åpenbaring. De må lage disse enkle teknologiske produktene og prøve selv. Videre må skoleledelsen kreve at de setter i gang med elever etter en edruelig plan. Start i det små, få erfaringer og bygg ut litt etter litt. Og så kommer det viktigste: Skolemyndighetene og de lokale skoleeierne må etterspørre dette. Det er skandaløst at vi har en læreplan hvor det står at elevene skal oppleve teknologi på en engasjerende og praktisk måte og det er aktuelle kompetansemål i flere fag og på alle trinn, og likevel får alt for mange elever ikke en trevl av det de har krav på. Det spørres hyppig og med stor nidkjærhet etter tideler i «framgang» på en lang rekke tester, det applauderes eller settes inn «tiltak» for marginale og ikke-signifikante endringer innen regning og leseopplæring. Men i teknologi og design kreves ingenting, og verdifulle erfaringer og gode resultater møtes med øredøvende taushet.  Og dette som egentlig er så lett å måle da: Det er bare å spørre elevene om de faktisk har fått laget et elektronisk produkt, bygget en mekanisk leke osv slik læreplanen krever,  eller om de ble snytt for det. Med klare politiske signaler om at politikerne nå ønsker en mer praktisk skole, forventer jeg at sentrale og lokale skolemyndigheter tar tak i denne utfordringen.  Det vil si at de bygger på det som alt finnes av spennende, praktisk undervisning innen teknologi og design og at de etterspør handling der denne delen av læreplanen er forsømt.

Eva har tatt seg god tid til å fortelle om alle mulighetene med teknologi og design. Her ligger et dypt og ektefølt engasjement, både for at elevene skal oppleve mestring og skaperglede og for at de skal lære mer om det samfunnet som vi alle er en del av.  Det er bare å ta i mot utfordringen om å sette i gang med spennende teknologi og design-prosjekter.