Hva vil vi med teknologi og design i skolen?

Hvordan har implementeringen av teknologi og design gått etter innføringen av Kunnskapsløftet i skolen? Hvilke utfordringer støter lærere på? Hvilke faglige begrunnelser har lærere for oppleggene? Dette var noen av spørsmålene jeg ønsket svar på gjennom mitt masterprosjekt i naturfagdidaktikk. 

Jeg ville finne ut om det er samsvar mellom intensjonene for å innføre dette fagområdet i både naturfag, kunst og håndverk og matematikk, og det som foregår i klasserommene. Teknologi og design er et fagområde som inngår i planen for alle disse fagene, men bare naturfag har dette som et konkret hovedområde. Studien baserer seg på intervjuer med sju lærere, både fra ungdomstrinnet og mellomtrinnet på ulike barneskoler i Trondheim. Én av lærerne underviser i kunst og håndverk, mens resten er naturfaglærere. 

Innføring av teknologi og design i læreplanen

Teknologi og design ble tatt med i læreplanen på bakgrunn av at initiativtakere ønsket et fag som skulle vise elever praktiske sider av NMT-fagene. Faget skulle sørge for at allmenndannende kunnskap om teknologi fikk en synlig plass i skolen. På bakgrunn av sviktende antall søkere til NMT-faglige studier var ett av målene å rekruttere flere til å velge denne typen utdanning. I utgangspunktet var det flere som ønsket teknologi og design som et eget fag i skolen, men det endte altså opp som et flerfaglig tema fordelt på tre fag i læreplanverket fra 2006. 

Positive lærere

teknologi verksted lærer Gjennom intervjuene kom det fram at flere av lærerne er meget positive til teknologi og design som fagområde i skolen. Dette på tross av at de selv mener at fagområdet får en alt for liten plass i deres egen undervisning. Flere av lærerne ser på teknologi og design som et praktisk fagområde der elevene kan få avveksling fra en teoritung skolehverdag. Elevene kan her få mulighet til å tilegne seg praktiske ferdigheter som dagens elever trenger sårt, særlig i ungdomsskolen. Det er også enighet om at undervisning i teknologi og design kan fungere som motivasjon til å gå på skolen, og da spesielt for skoleleie elever eller elever som sliter med mange av de mer teoretiske fagene. Likevel legger lærerne mindre vekt på de konkrete kompetansemålene fra Kunnskapsløftet når de beskriver egen undervisning i teknologi og design. Ingen av dem fokuserer på teknologi som eget fagområde og teori som omhandler dette.

Praktiske oppgaver knyttet til teknologi utgjør hoveddelen av undervisningen. Det blir i liten grad utdypet hva elevene skal sitte igjen med av faglig kompetanse.

Utfordringer med å gjennomføre nok undervisning

Selv med en positiv innstilling viser det seg at lærerne har vanskeligheter med å gjennomføre et tilfredsstillende omfang av undervisning innen fagområdet, i følge dem selv. De nevner flere utfordringer knyttet til praktisk gjennomføring av teknologi og design; egnede rom, optimale gruppestørrelser, kostnader knyttet til utstyr og materialer, lærers fagkunnskaper og tid til gjennomføring. Særlig det siste blir regnet som et stort hinder for naturfaglærerne. I og med at naturfaget har et stort omfang med få timer til rådighet, blir teknologi og design ofte valgt bort til fordel for andre temaer eller fagområder som ikke nødvendigvis er så tidkrevende.

Mulige løsninger?

Gjennom intervjuene blir det foreslått tiltak for å gjøre gjennomføringen av teknologi og design i skolen lettere. Når fagområdet er innført som et flerfaglig emne, og ikke et eget fag, krever dette at flere faglærere må samarbeide om undervisningen. Ifølge lærerne som ble intervjuet, er dette ofte vanskelig å få til i praksis. Om det derimot hadde vært et eget fag, slik ønsket var i utgangspunktet, ville de sluppet planlegging på tvers av fag.  Dette hadde imidlertid stilt krav om formelt utdannede lærere, skoler med tilfredsstillende utstyr og rom, og spørsmålet om hvor i timeplanen en må gjøre kutt for å få plass til fagområdet. 

En kjede av tre viktige faktorer peker seg ut som vesentlige for å kunne implementere fagområdet optimalt. For det første må skoleeier, i dette tilfelle kommunen, legge til rette slik at de ulike skolene får formelle føringer om at teknologi og design må gjennomføres på den enkelte skole. Dette kan innebære øremerkede midler eller et minimumskrav av kompetanse innen fagområdet på skolen, noe som kan føre til nødvendig etter- og videreutdanning av lærere. For det andre må ledelsen ved de enkelte skolene legge til rette for at lærerne får den økonomiske og praktiske støtten de trenger for å realisere målene i læreplanen. Dette innebærer anskaffelse av nødvendige maskiner, verktøy og materialer, men også å legge til rette for egnede gruppestørrelser og rom å arbeide i. En av de viktigste ressursene lærerne i studien peker på, er tid. Derfor må lærere, som den tredje faktoren, legge til rette for undervisning i teknologi og design. Lærere må i samarbeid med kolleger fra andre fag tilpasse timeplanen og sammen planlegge undervisningen der alle lærerne må se nytten av at deres fag er involvert. Selv om teknologi og design krever både tid og økonomiske ressurser, er det mulig å gjennomføre mindre ambisiøse opplegg som der gjenbruk og rimelig materiale er stikkord. 

Teknologi og design som motivasjon og mestring

Våren 2011 kom Stortingsmelding 22: Motivasjon – mestring – muligheter, som omhandler tiltak for å styrke de tre tittelbegrepene på ungdomstrinnet. I tiden fremover skal det satses mer på praktisk arbeid. Likevel står ikke teknologi og design nevnt som et aktuelt område, selv om dette er et relativt nytt og praktisk fagområde i læreplanen. 

Dersom målet med undervisningen er at elevene skal oppleve mestring og øke motivasjon ved at undervisningen er praktisk, eller at de skal lære seg praktiske ferdigheter, mener jeg mange undervisningsopplegg innen teknologi og design er midt i blinken. Men dersom hensikten er å tilegne seg allmenndannende teknologiske ferdigheter og innsikt ved å realisere målene i læreplanen, kommer mye av undervisningen til kort. Da er det viktig at læreren er bevisst på hvilken type kunnskap han eller hun vil at elevene skal sitte igjen med. 

Manglende evaluering av fagområdet

I undersøkelsen varierer funnene på de ulike skolene, og utvalget på sju lærere gir på ingen måte grunnlag for generalisering i Norge eller i Trondheimsskolene alene. Likevel kan mye av det som kommer fram, være til hjelp for naturfag-, matematikk- eller kunst og håndverklærere i refleksjon rundt egen praksis. De kan vurdere om deres undervisning samsvarer med intensjonene i LK06, eller om elementer i informantenes fortellinger kan samsvare med egen situasjon. Det er ønskelig at resultatene i denne studien bidrar til å kaste lys over dette fagområdet og til å ta opp implementeringen til diskusjon.

Det mangler en omfattende og grundig evaluering av innføringen av teknologi og design som flerfaglig emne i den norske skolen. Det bør gjøres større kvantitative studier fra skoler i hele landet for å kartlegge omfanget av undervisningen og for å vurdere hvilken plass fagområdet har fått i naturfagundervisningen så vel som i samarbeid med andre fag. Samtidig bør det undersøkes kvalitativt hvilke læringsmål lærere har med undervisningen sammenlignet med utbyttet elevene faktisk sitter igjen med. Er det slik at teknologi og design bare begrunnes ut fra et behov om å ha noe praktisk i en ellers teoritung skole? Eller er undervisningens formål at elevene skal oppnå teknologisk allmenndannelse i et samfunn hvor vi er blitt avhengig av moderne teknologiske oppfinnelser? Har implementeringen av teknologi og design i læreplanen nådd de intensjonene som var bakgrunnen for å innføre dette fagområdet i den norske skole? Ut fra denne undersøkelsen ser det ikke slik ut.