8 Strålekilder

8.1 Forsøk med ioniserende stråling

Reglene omfatter bruk av:

• apparatur som kan produsere røntgenstråling
• kunstig framstilte radioaktive kilder
• radioaktive mineraler slik vi finner dem i naturen (de inneholder for eksempel uran eller thorium)
• vanlige kjemiske forbindelser med uran

Uransalter er meget giftige. Visse typer ur, kompass og andre instrumenter med selvlysende tall og symboler kan inneholde uransalter.

8.2 Kapslet radioaktiv kilde

I kapslete kilder, som vist i figur 15, er det radioaktive stoffet fast innesluttet i et ikke-radioaktivt stoff, slik at man ikke kan komme i kontakt med preparatet. Strålingen skal kunne trenge gjennom kapslingen eller komme ut gjennom et lite hull.

8.3 Åpen kilde

Dette er ikke kapslede radioaktive kilder. Eksempler er Th(OH)₃, avpillet belegg fra et eldre selvlysende ur og radioaktive væsker.

8.4 Regler

I skolen skal det fortrinnsvis brukes kapslete radioaktive kilder, og kildene bør ha så lav aktivitet som mulig (Strålevernforskriften § 13). Tabell 4 gir en oversikt over kapslete radioaktive kilder og grenseverdier for aktivitet. Grenseverdiene er ment som retningslinjer for å oppfylle kravet i forskriftens § 13.

Tabell 4 Retningslinjer for kapslete radioaktive kilder

All røntgenapparatur skal være fullstendig innelukket og skjermet.

Utladningsrør tilkoplet spenning på mer enn 6 kV er mulige kilder for røntgenstråling og er ikke tillatt å bruke. Eksempler er høyvakuumsutladningsrør, for eksempel katodestrålerør.

Radioaktive kilder skal oppbevares i låsbart skap. Skapet skal være lett å gjøre rent ved lagring av åpne, radioaktive kilder. Skap og hyller skal merkes med standard varselskilt som varsler om ioniserende stråling. Det kan lagres inntil 5 kapslede gammakilder av maksimal styrke uten spesiell skjerming i et vanlig skap. Avstanden fra kildene til skapdøra skal da være 30 cm.

Alfastråling stoppes av et ark papir, betastråling stoppes av 15 mm tre eller 4 mm glass. Strålingen som måles utenfor skapet, må derfor komme fra gammakildene.

Radioaktive kilder som er tatt ut av bruk, skal ikke lagres, men sendes tilbake til forhandler eller godkjent lagringssted/deponi (Institutt for energiteknikk på Kjeller).

Røntgenapparater som er tatt ut av bruk, må sikres mot at de kan brukes av uvedkommende.

Ved spørsmål om strålingskilder og deres bruk, tas kontakt med forhandler.

Ved uhell eller uregelmessigheter ved bruk av ioniserende strålekilder, tas kontakt med Statens strålevern (P.b. 55, 1332 Østerås, telefonnr. 67 16 25 00, faxnr. 67 14 74 07, www.nrpa.no). Dette gjelder tap av radioaktiv kilde, mistanke om unormalt store stråledoser, radioaktiv forurensing osv.

8.5 Dosegrenser

I forskrift om strålevern og bruk av stråling (Stråleverforskriften § 21) er det fastsatt årsdosegrenser for arbeidstakere. I forskrift om arbeid av barn og ungdom (§ 10), er det fastsatt strengere årsdosegrenser for arbeidstakere mellom 16 og 18 år. Tabell 5 viser en oversikt over dosegrenser både for arbeidstakere og elever. Lærer som bruker ioniserende stråling i undervisningssammenheng, regnes som arbeidstaker som kan utsettes for ioniserende stråling.

Tabell 5 Dosegrenser for arbeidstakere og elever

Det anbefales at dosen fra en enkelt øvelse ikke overstiger 1/10 av årsdosegrensene for elever. Doser til lærere bør ligge under 1 mSv/år.

8.6 Tilsyn med strålingsutstyr

Ved hver skole skal det være en lærer som fører tilsyn med skolens radioaktive kilder og med bruken av apparatur som kan produsere røntgenstråling. Samlingsstyreren fører kartotek over slik apparatur og slike kilder.