9 Risikofylte eksperimenter og demonstrasjoner

Til høyre finnes en oversikt over risikofylte eksperimenter og video som viser demonstrasjonsforsøk med natrium og egenskaper til de vanligste gassene nitrogen, oksygen, hydrogen og karbondioksid gjennomgås og demonstreres.

9. 1 Kjemikalier

9.1.1 Demonstrasjon med alkalimetaller
Metallisk natrium og kalium reagerer voldsomt med vann. Utfør eksperimenter med disse stoffene bare som demonstrasjon og bruk meget små biter.

9.1.2 Eksperimenter med jordalkalimetaller
Dersom læreren ønsker at elevene skal få gjøre eksperimenter med reaksjon mellom metall og vann, må de bruke kalsium.

9.1.3 Eksperimenter med etyn (acetylen)
Etyn (C2H2) dannes når vi tilsetter vann til kalsiumkarbid. Etyn er en meget brannfarlig gass og danner eksplosive blandinger med luft. Elevene kan lage små mengder etyn. Etyn soter når det brenner. Store mengder kan gi en eksplosjonsliknende brann.

9.1.4 Eksperimenter med hydrogen og knallgass
En blanding av hydrogen og luft eller hydrogen og oksygen er eksplosiv (knallgass). Framstill bare små mengder hydrogen. Vær spesielt varsom når du skal tenne på gassen. Lag bare hydrogengass i reagensglass eller små mengder som såpeskum i åpent kar. Såpeboblene med knallgass må ikke være større enn 10 cm i diameter. Knallgasseksplosjoner kan være meget kraftige og gi hørselsskader. Ved demonstrasjoner med knallgass må et vindu være åpent, og elevene ha åpen munn.

9.1.5 Demonstrasjon med flytende nitrogen og tørris
Ved bruk av flytende nitrogen (-196 °C) og fast CO2 (tørris, -78 °C) skal læreren bruke hansker og briller. Bruk aldri flytende luft fordi nitrogen vil fordampe først og gi et høyt innhold av oksygen. Dette gir brann og eksplosjonsfare.

9.1.6 Eksperimenter med oksygen
Forbrenning skjer mye mer intenst i ren oksygen enn i luft.

På grunn av brannfaren bør du ikke lage eller slippe ut store mengder oksygen. Tøystoff binder oksygen. Oksygen i klesplagg er vanskelig å lufte ut, og klærne blir svært brannfarlige.

Oksygen blir ofte framstilt ved forsiktig oppvarming av kaliumpermanganat. Samle opp gassen ved å fortrenge vann i et reagensglass. Ta slangen ut av vannet før du fjerner varmekilden fra røret med kaliumpermanganat. Dette hindrer tilbakeslag av vann slik at det varme glasset sprekker. Til dette eksperimentet må du bare bruke reagensglass av borosilikatkvalitet (”Pyrex” er et borosilikatglass). Litt glassvatt øverst i reagensglasset får sublimert kaliumpermanganat til å kondensere og hindrer søl gjennom slangen.

En alternativ framstillingsmåte er å spalte hydrogenperoksid (3 % H2O2) med katalase fra en bakergjærløsning. Gassen samles under vann.

9.1.7 Såpekoking
Vi fraråder eksperimenter med såpekoking på grunn av fare for støtkoking av den sterke lutløsningen. Dersom eksperimentet skal utføres må en bruke høye glass som hindrer sprut av den sterke alkaliske løsningen og det varme fettet. Elevene må alltid bruke vernebriller eller aller helst ansiktsskjerm ved dette eksperimentet.

9.1.8 Eksperimenter med sterke syrer og baser
Se omtale under 7.4 Syrer og baser

9.2 Eksperimenter med glass

På ungdomstrinnet kan elevene lære enkelt glassarbeid som kutting, avbrenning av skarpe kanter, bøying og trekking av glassrør. Bruk sodaglass til slikt arbeid. Unngå små glassrør som lett blir knust eller brekker på galt sted. Sodaglass er vanskelig å blåse. Vi anbefaler ikke å gjøre dette som eleveksperimenter. Det største risikomomentet er muligheten for å brenne seg på varmt glass. Læreren må instruere nøye om hvordan elevene skal kutte glass. Alt glassavfall må samles omhyggelig sammen og kastes i egen avfallskasse. Ingen elever må bevege seg rundt i rommet med skapre eller spisse glassgjenstander.

9.3 Eksperimenter med dyr og planter

For å kunne avle, holde, formidle, avlive eller bruke dyr til forsøk, til undervisning i annet enn alminnelig stell og håndtering, skal både skolen og den ansvarlige for den aktuelle aktiviteten ha tillatelse fra tilsynsmyndigheten (Lov om dyrevern, § 13). Tillatelse kan ikke gis hvis formålet kan oppnås uten bruk av dyr, eller hvis dyrene kommer i fare for å bli utsatt for unødige påkjenninger og belastninger. Det skal ikke benyttes flere dyr enn nødvendig, og dyrene skal belastes minst mulig (Lov om dyrevern, § 13).

Dersom dyrene bare skal avlives for disseksjon, regnes det ikke som eksperiment.
 

9.3.1 Tilsyn og stell
Samlingstyreren sørger for at akvarier og terrarier blir stelt ordentlig også i helger og ferier. Ønsker skolen å holde terrarier med virveldyr, henviser vi til Lov om dyrevern. Her blir det understreket at en ikke må gjøre eksperimenter med dyrene. Forsøksdyrsentralen ved Nasjonalt folkehelseinstitutt kan levere smittefrie dyr som rotter, mus, marsvin og hamstere.

9.3.2 Avliving
Dersom skolen skaffer levende dyr til disseksjon, skal de avlives av en kyndig person uten at elevene er til stede.

Avliving av dyr og håndtering i forbindelse med avlivingen skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Den som benytter bedøvings- eller avlivingsutstyr, skal påse at dette er egnet og vedlikeholdt (Lov om dyrevern, § 12).

Døde dyr kan også skaffes fra Forsøksdyrsentralen. Det er svært viktig at dyrene er døde når elevene begynner arbeidet.

9.3.3 Disseksjon

Figur 16 Beholder for brukte skalpeller

Materiale fra slakterier er velegnet til disseksjon (øyne, hjerner, hjerte og lungesystemer, fordøyelsesorganer, kjønnsorganer og knokler). Laboratoriedyr som kaniner, hvite rotter og mus samt pelset mink og høner er også greie til disseksjon. Det anbefales ikke disseksjon av dyr som kan være smittebærere (duer, viltlevende rotter).

 

Bruk beskyttelsesutstyr som hansker og eventuelt munnbind. Disseksjonsutstyret skal være rent og må ikke brukes til matlaging. Elevene må ikke skifte blader på skalpeller selv. Bruk nebbtang ved skifte av skalpellblader. Brukte blader kan kastes i egen, lukket beholder. På markedet finnes egne skalpellbladløsnere som destrueres når de er fulle av blader (se figur 16).

9.3.4 Fugler
Fugler kan være bærere av farlige smittestoffer. Medlemmer av papegøyefamilien, for eksempel undulater, kan være infisert av papegøyesyken. Duer kan ha parasitter og må ikke bringes inn i laboratoriet. Bruk høns eller kylling til fugledisseksjon. Fuglereder kan være infisert med lopper. Reder kan bare brukes i undervisningen dersom de har vært oppvarmet til mer enn 60 °C i minst 10 minutter.

9.3.5 Utstilling av preparerte dyr
På grunn av faren for allergiske reaksjoner bør preparerte dyr stå i glasskap. Skal læreren bruke preparerte dyr i undervisningen, må han ta spesielt hensyn til elever med allergiproblemer.

9.3.6 Krypdyr
Det er ikke tillatt å importere krypdyr uten særskilt tillatelse fra Mattilsynet (Forskrifter om forbud mot at fremmedartede dyr innføres, omsettes eller holdes som husdyr, selskapsdyr eller i fangenskap på annen måte, § 1).

9.3.7 Giftige planter
En rekke av våre viltvoksende planter og hageplanter er mer eller mindre giftige. Blant de giftigste er selsnepe, gullregn, tysbast og giftige sopper. Mange planter som normalt ikke er giftige, kan framkalle sterke allergiske reaksjoner, for eksempel primula (hudkontakt) og burot (pollen). Vær oppmerksom på at mange skjermplanter har plantesaft som i sollys virker sterkt irriterende på huden.

9.3.8 Dyrking av mikroorganismer
Når en dyrker mikroorganismer ved temperaturer nær 37 °C, har sykdomsframkallende arter et gunstig vekstmiljø. En bør derfor dyrke mikroorganismer ved vanlig romtemperatur. Bruk sterile petriskåler for engangsbruk ved slike eksperimenter. Elever må ikke komme i direkte kontakt med mikroorganismer i kulturer under eksperimentene. Petriskåler med mikrokulturer må forsegles med limbånd før de sendes rundt blant elevene.

Vask hendene godt med såpe før og etter timen og tørk med papirhåndklær. Personer som har sår på hendene, må ikke arbeide med mikrokulturer.

9.3.9 Desinfeksjon og destruksjon
Desinfeksjon av utstyr etter mikrobiologiske eksperimenter gjør vi enklest med 2 % løsning av Klorin. Alt utstyr må ligge i denne løsningen et par timer. En bør desinfisere vaskene dersom de har vært i bruk ved mikrobiologiske eksperimenter.

Engangsutstyr (for eksempel petriskåler av plast) pakkes inn og kastes i avfallsdunken etter at det er desinfisert.

Dersom det er blitt sølt med mikrokulturer, må en først desinfisere med konsentrert Klorinløsning ca. 15 minutter før en tørker opp. Bruk engangshansker og papirhåndklær og pakk avfallet godt inn i en plastpose før det blir kastet i avfallsdunken.

9.4 Fysiologiske eksperimenter

9.4.1 Blodprøver
Ved blodprøver kan det være fare for overføring av HIV og smittsom gulsott (Hepatitt B). Eksperimentet krever forsvarlige prosedyrer. Elevene skal sitte alene ved hvert sitt bord. De skal bruke sterile blodlansetter for engangsbruk eller blodstikkere. Læreren samler opp brukte lansetter, objektglass og annet med blod på og forsegler det før det blir kastet i avfallskassen. Sett plaster på stikket for å hindre blodsøl. Blodsøl skal desinfiseres. Ikke alle desinfeksjonsmidler dreper virus. Et godkjent desinfeksjonsmiddel er Kloricid. 70 % etanol (denaturert sprit/rødsprit) dreper virus når blodsølet vaskes mekanisk. Konsentrert Klorin (handelsvare) fortynnet med 2 deler vann er også et virucid, men er ikke et godkjent desinfeksjonsmiddel. Klorgass frigjøres ved bruk av klorholdige desinfeksjonsmidler som Klorin og Kloricid.

9.4.2 Kondisjonstest
Maksimale belastninger som for eksempel Coopers test vil vi fraråde. Bruk submaksimale tester, for eksempel step-tester og tester med ergometersykkel. Dersom eleven har vært kraftig forkjølt eller har hatt andre infeksjonssykdommer, bør han være forsiktig med store fysiske anstrengelser, fordi det kan være en risiko for hjertemuskelbetennelse (myokarditt).

9.4.3 Eksperimenter med tobakk, alkohol eller narkotika
I skolen må vi aldri utføre eksperimenter hvor kjemiske midler (for eksempel narkotika eller piller) eller fysiske midler (for eksempel elektriske stimuli) brukes for å påvirke elevenes mentale tilstand. Vi fraråder eksperimenter der elever eller læreren røyker. Bruk heller røykemaskin.

Nettressurser

(lovdata.no)
(kjemi.uio.no)