4 Laboratorieutstyr

4.1 Gassbrennere

Bilde 6 Grå og blå gassbrenner

For elever er det bare tillatt å bruke små gassbrennere som er spesielt beregnet på skolebruk. Gassbrennere av den gamle, blå typen skal være festet slik at den er sikret mot å velte når den er i bruk. Denne typen gassbrennere skal være utstyrt med lås som hindrer elevene i å skru brenneren fra beholderen.

Den nye typen gassbrennere (grå) har større diameter og er godkjent til bruk uten veltesikring. Den har dessuten en ventil som automatisk stenger beholderen dersom den blir skrudd ut. Figur 6 viser både blå og grå gassbrenner.

Læreren kan bruke propanbeholder (0,5-2 kg) med påskrudd brenner.

 

4.1.1 Oppbevaring

Skapet for butanbrennere, se figur 7, skal være ventilert med hull oppe og nede. Det er tilstrekkelig med ventilasjon ut i rommet. Skapet skal være kledd med brannhemmende, asbestfritt materiale. Det skal ikke være tennkilder i nærheten av luftehullene. Skapet skal ikke inneholde mer enn 15 brennere og 15 refillgassbokser med samlet gassmengde under 6 kg. Skapet skal ha lås.

Dersom det skal oppbevares større mengder gass, må skapet ha lufting med hull i veggen ut i friluft og terskel ut mot rommet.

Propanbeholdere (0,5-2 kg gass) skal oppbevares i låst skap nær demonstrasjonsbenken. Skapet skal ha åpninger både oppe og nede og være kledd med brannhemmende materiale.

Dersom skolen kjøper inn større mengder refillbokser (for eksempel en kartong) skal boksene oppbevares på forberedelsesrommet eller et annet egnet lager. Lageret må ikke ligge under bakkenivå.

Skap hvor det blir oppbevart gass, skal merkes med varselskilt. Hvorvidt døren til rommet der propan/ butanutstyr oppbevares, skal merkes, avgjøres av det lokale brannvesen.

 

Bilde 7 Skap med brennere

4.1.2 Skifte av gassbeholdere
Videoen om gassbrennere (under nettressurser i margen itl høyre) inneholder en demonstrasjon av hvordan en skifter gassbeholdere.

Læreren skal skifte gassbeholderen på et sted hvor det ikke oppstår fare dersom et uhell under skiftingen av beholderen fører til at gassen lekker ut.

Regler for skifting av beholderen på gassbrennere der beholderen punkteres:

  • pass på at beholderen er tom før du skrur brenneren av
  • skru av eventuell lås
  • skru av brenneren
  • trykk inn bunnlokket og drei mot høyre
  • ta ut den tomme beholderen
  • kontroller at gummipakningen på brenneren er til stede, at den er hel, og at stiften inni dysa ikke stikker for langt ut
  • sett i ny beholder og sett på bunnlokket
  • skru på brenneren, skru raskt når stiften stikker hull på beholderen
  • ikke få panikk om noe gass strømmer ut, skru bare raskt videre
  • fest sikringen

Tomme beholdere kastes som vanlig søppel, men helst etter at gassrester er luftet ut ved et par dagers oppbevaring i friluft.

Brennere med gassbeholder som har lukket ventil er mye enklere å skifte. Risikoen for lekasje er veldig liten. Men også her må en påse at det ikke er åpen flamme i nærheten når beholderen skiftes. En bør skifte beholderen ute eller i nærheten til åpent vindu.

4.1.3 Tiltak ved lekkasje og søl

Gassene propan og butan har større massetetthet enn luft og vil legge seg langs gulvet ved lekkasje. Begge gassene er brannfarlige og vil når de blandes med luft, kunne gi en eksplosjonsfarlig blanding som kan eksplodere ved den miste elektriske gnist fra for eksempel en lysbryter som slås av eller på.

Gassen i gassboksene er tilsatt et luktestoff, mercaptan, som gjør at vi kjenner selv den minste gasslekkasje. Slukk umiddelbart alle flammer dersom noen kjenner lukten av indikatorstoffet mercaptan.

Normalt vil ikke gass fra en vanlig gassboks (omtrent 200 g) være stor nok mengde til å gi eksplosjonsfarlig blanding i et vanlig naturfagrom. Men det kan gi en lokal eksplosjonsfare rundt lekkasjestedet. Ved så store gasslekkasjer må elevene forlate rommet hurtigst mulig. Læreren må lufte ut, og ingen må røre noen elektriske apparatbrytere eller lampebrytere eller tenne en flamme.

Butan og propan er i flytende form på gassboksene og kan derfor gi væskesøl dersom store mengder slipper fort ut. Gassen fordamper svært hurtig. Bruk brannhanske og steng ventilen dersom det er oppstått lekkasjebrann i gassboks. CO2- eller pulverapparatet kan brukes for å slukke. Vær oppmerksom på at (flytende) propan og butan er kald når den strømmer ut av boksen og kan gi frostskader.


4.2 Komprimert gass

 

Bilde 8 Stålflasker med komprimert gass

Til mange formål er det tilstrekkelig med 1 liters engangsbeholdere av gassene hydrogen, oksygen, nitrogen og karbondioksid. Disse flaskene må i likhet med andre flasker under trykk, for eksempel sprayflasker, aldri bli varmet opp til over 50 °C.

Dersom skolen har stålflasker med komprimert gass, skal de være festet med lenke inn til en vegg eller montert på en spesialtralle som vist i figur 8. Transport av stålflasker med komprimert gass skal foregå med dekkapselen påskrudd og beholderen skikkelig festet til tralla.

Et rom som inneholder stålflasker med komprimert gass, skal være merket med godkjent skilt. Flaskene må stå slik at de lett kan fjernes i tilfelle brann.

Gassleverandører og læremiddelfirmaer leverer spesialtraller og skilt.

 

4.3 Stativutstyr

Stativutstyr må være stabilt. Skal du koke større mengder vann, må du sikre både stativ og begerglass mot å velte som vist i figur 9. Det er forbudt å bruke kokenett med asbestholdig materiale.

Test av kokenett: Skrap på belegget med en kniv. Trevler belegget og kjennes mykt, er det asbest! Kontakt kommunen for sikker fjerning! Kjennes belegget hardt og du hører skrapelyd, er det keramisk materiale. Det er godkjent til bruk.

Det er forbudt å bruke asbest i skolen. Fjern trådnett, skap med asbestkledning og branntepper som inneholder asbest. Riving av skap med asbest skal bare utføres av spesielt opplært personell. Se Arbeidstilsynets hefte “Forskrift om asbest” (bestillingsnr. 235) og skjema om riving av asbest (bestillingsnr. 486).

 

 

Bilde 9 Oppsett av stativutstyr


4.4 Glassutstyr

Vanlig glassutstyr bør være av borosilikat eller kvartskvalitet. Bruk ikke reagensglass av sodaglass. Kast glassutstyr med sprekker eller skår.

Til eksperimenter med glassmelting bør en bruke sodaglass. Sodaglass smelter når en bruker butanbrenner og det er ikke nødvendig med avtrekk.


4.4.1 Kutting av glassrør
Hold glasset mot et flatt, jevnt underlag. Lag et enkelt skarpt riss med en glassfil. Hold røret med tommelfingrene i lik avstand omtrent 1 cm fra kuttet og trekk og bøy delene fra hverandre. Avrund bruddstedet ved å dreie det i en gassflamme.


4.4.2 Innsetting av glassrør i korkhull
Glasset må være avrundet i flammen, skikkelig avkjølt og smurt med litt voks eller glyserol. Hulldiameteren må passe til røret. Vri korken forsiktig på glasset. Bruk ikke for stor kraft, og hold hendene inntil hverandre, slik at du unngår uheldig bøying. Bruk et håndkle til å holde i glasset med.

4.4.3 Glasskår
Fjern glasskår omhyggelig med kost og feiebrett eller støvsuger. Små glassplinter plukker vi lett opp med plastilina eller vått papir. Kast aldri glasskår i vanlige papirkurver eller avfallsdunker. Det kan skade rengjøringspersonalet. Det skal være spesielle dunker merket “Glassavfall”. Disse må tømmes på en slik måte at det ikke kan føre til skade for den som håndterer skolens avfall.

4.4.4 Rengjøring av glass
Glassutstyr bør rengjøres umiddelbart med vanlige rengjøringsmidler, soda eller spesialmidler som Sodosil. Kast glassutstyr som du ikke kan rengjøre på en enkel måte.

4.5 Verneutstyr

Når elevene skal gjøre forsøk som kan føre til søl på tøyet, bør de bruke laboratoriefrakk. Yttertøy må ikke oppbevares i nærheten av arbeidsbordet der en gjør risikofylte eksperimenter.

Både læreren og elevene må alltid bruke vernebriller eller ansiktsskjerm når de arbeider med kjemikalier som kan gi øyeskader, når de varmer opp reagensglass over flamme eller når de arbeider med kryogene væsker (flytende nitrogen) eller fast CO2.

Elever som ikke vil bruke verneutstyr, skal vises ut fra laboratoriet.