Informasjonssøk og kildevurdering

Ungdom er svært aktive brukere av IKT og internett, særlig i fritiden. Flere studier viser at bruk av IKT i skoletiden i dag ofte er knyttet til informasjonssøk på internett.

Informasjonssøk og kildevurdering er viktige kompetanser som det i følge LK06 skal jobbes med i mange fag. Hovedområdet forskerspiren i naturfag vektlegger naturvitenskapen som prosess. Ett av kompetansemålene i dette hovedområdet er for eksempel at Eleven skal kunne trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier.

Et annet satsningsområde i LK06 er grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy. De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene i alle fag. Informasjonssøk og kildevurdering involverer/er en del av flere grunnleggende ferdigheter. Det handler om søkestrategier som for eksempel å finne gode søkeord, bruke relevante verktøy for søk, forstå søkemotorens resultater og vurdere kildens troverdighet. Informasjonssøk og kildevurdering handler også om lese- og skrivestrategier, for eksempel skumlese, hurtiglese, vurdere relevans av innhold og trekke ut viktig informasjon fra tekst.

ITU Monitor 20071 viser at norske elever bruker Internett hyppig på alle trinn til informasjonssøk og som oppslagsverk. Men internett oppleves ofte som en frustrerende informasjonskilde for elever som er vant til tilrettelagt faginnhold i lærebøker. Mange elever mangler rutiner for søk og kritisk vurdering av informasjon. Det er dermed et stort behov for å jobbe aktivt med informasjonssøk og kildevurdering i undervisningen.

En studie2 blant elever fra og med barnetrinnet til og med videregående skole i Sverige viser små forskjeller mellom aldersgrupper i søk etter, og anvendelse av, informasjon. Søk etter enkle faktaopplysninger dominerer på alle alderstrinn, og det er manglende progresjon i utvikling av informasjonskompetanse i grunnskole og videregående skole.

Men hva er det egentlig som er avgjørende for et godt informasjonssøk? Gjennomgang av flere internasjonale studier viser at følgende kriterier går igjen:

  • Undervisning om informasjonssøk må integreres i arbeid med faglige emner
  • Forhåndskunnskaper om emnet
  • Meningsfylte oppgaver
  • Avgrensede og fokuserte problemstillinger (Vide oppgaver innbyr ikke til tolkning, analyse og kritisk tenkning)
  • Nok tid til å fullføre oppgaven

Naturfagsenteret, i samarbeid med Intermedia og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo, har fått midler til å gjennomføre prosjektet Elevprodukt – Fra Internettsøk til kunnskapsintegrasjon. I Elevprodukt undersøker vi blant annet om nye verktøy på internett (web2.0) har potensial til å støtte elevene i prosessen når de jobber med informasjonssøk og kildevurdering.

informasjonssok1

To klasser i naturfag Vg1 med henholdsvis 19 og 29 elever fra to skoler i Østlandsområdet deltok i prosjektet. På den ene skolen var det trådløst nettverk over alt og alle elevene hadde egen bærbar pc. På den andre skolen var stasjonære pc-er plassert på datarom som måtte bestilles av læreren på forhånd. Begge lærerne som deltok er lektorer og har vært involvert i ulike utviklingsprosjekter ved skolene sine.

Da vi planla undervisningsopplegget i prosjektet, tok vi utgangspunkt i de kriteriene forskningslitteraturen omtaler som avgjørende for et godt informasjonssøk. Et av kriteriene er at undervisning om informasjonssøk må integreres i arbeidet med faglige emner. I dette prosjektet var temaet global oppvarming. Elevene skaffet seg forhåndskunnskaper gjennom å jobbe med På tynn is på viten.no. På tynn is er et nettbasert undervisningsprogram med animasjoner og interaktive oppgaver. Elevene kan lære om drivhuseffekten og hvordan forskere bruker klimamodeller for å forutsi hvordan klimaet blir i framtiden.

I skolen er informasjonssøk gjerne knyttet til prosjektarbeid. Ofte gis det vide oppgaver som ikke innbyr til tolkning, analyse og kritisk tenkning. I Elevprodukt forsøkte vi å operere med konkrete og avgrensede oppgaver som det går an å finne svar på, slik at det skulle være mulig å jobbe godt med informasjonssøk, Alle oppgavene handlet om konkrete tiltak for å redusere global oppvarming. I denne fasen skulle elevene søke etter informasjon og jobbe med kildevurdering. Arbeidet skulle til slutt munne ut i en 5 minutters muntlig presentasjon på en konferanse og en skriftlig rapport. De to klassene jobbet med temaet global oppvarming over en periode på ca. 3 uker (15 skoletimer). Elevene jobbet i grupper på 2–3 elever og hadde som oppdrag å være ungdomsrepresentanter på en konferanse i FNs klimapanel.

Ett av målene med dette prosjektet er å utvide elevenes repertoar av strategier for informasjonssøk på internett. Som et tillegg til de søkeverktøyene elevene er vant til å bruke, introduserte vi RSS (Rich Site Summary/Really Simple Syndication). RSS er et
standardisert format som gjør det mulig å hente utdrag av innhold fra en nettside som oppdateres jevnlig. Med en RSS-leser hentes RSS-strømmer (feeds) som er valgt ut automatisk. Stadig flere aktører støtter RSS - alt fra nettaviser til fagspesifikke websider, universiteter og høgskoler, institusjoner, læringsplattformer, blogger osv. RSS er også godt egnet til å abonnere på spesifiserte nyhetssøk hos søkemoterer som støtter dette.

Global oppvarming er et tema som egner seg godt for å introdusere elevene til hvordan de kan innhente informasjon via RSS. Global oppvarming står høyt på samfunnets dagsorden og det kommer jevnlig nye forskningsrapporter og informasjon om temaet.

www.netvibes.com

Når elevene skal abonnere på ulike RSS-strømmer, trenger de en RSS-leser og i Elevprodukt brukte vi Netvibes (www.netvibes.com). For hver RSS-strøm elevene abonnerer på får de en liste med overskriftene og eventuelt ingressene til de ulike nyhetene. Elevene får raskt oversikt, og det blir lett å sortere ut hva som er interessant eller ikke.

At elever skal opparbeide seg gode ferdigheter når det gjelder kritisk vurdering av informasjon og kilder er et sentralt mål i de fleste fag, også naturfag. Men kildevurdering er komplekst, og elever trenger mye veiledning og tid for å oppøve slike ferdigheter.

www.diigo.com

I Elevprodukt ønsket vi at elevene skulle lære å bruke verktøyet Diigo (www.diigo.com) som et hjelpemiddel i arbeidet med kildevurdering. Diigo er en avansert applikasjon for å lagre bokmerker, og utheve tekst og kommentere direkte på hvilken som helst nettside. Bokmerkene blir ikke tilknyttet maskinen lokalt, men er tilgjengelig på internett når brukeren er logget inn på Diigo. Med Diigo markerer du tekst på nettsider og legger til kommentarer. Elevene kan også etablere grupper hvor de deler bokmerker, uthevninger og kommentarer med andre gruppemedlemmer.

En fordel med Diigo er at vi fortløpende kan kommentere og markere tekst når vi i søkefasen raskt leser gjennom ulike nettsider som vi antar kan komme til nytte. Tekster på internett kan være lange, og ved å markere hovedpunktene ved første gangs gjennomlesning, er det lett å finne tilbake til dem. Diigo er et nyttig verktøy for bearbeiding og vurdering av informasjon, men kan også være et supert verktøy for samarbeid mellom elever eller kolleger. Læreren bør delta i elevenes grupper på Diigo. Dermed får læreren oversikt over hvilke nettsider elevene lager bokmerker til, hva slags informasjon de uthever og hvilke kommentarer de skriver. Denne informasjonen kan læreren benytte for å vurdere elevenes kompetanse i kildevurdering. På bakgrunn av en slik vurdering vil læreren også kunne gi mer målrettet veiledning i kildevurdering til de enkelte elevene.

De to lærerne i prosjektet ble introdusert til Netvibes og Diigo på forhånd, og vi utarbeidet detaljerte veiledninger. Vi laget elevversjoner av veiledningene til Netvibes og Diigo og en elevveiledning om informasjonssøk og kildevurdering. Den inneholdt en del eksempler på hvordan man søker og vurderer troverdigheten til ulike kilder.

Vi har mange forskningsspørsmål i prosjektet, men i denne artikkelen fokuserer vi på:

  • Hvordan søker/finner, vurderer, organiserer og bearbeider elevene stoff de finner på internett?
  • Hvordan støtter Diigo og Netvibes elevene i denne prosessen?

Datamaterialet fra prosjektet består av observasjoner, videoopptak, spørreundersøkelse, og elevenes presentasjoner, rapporter og aktiviteter på Diigo.

Foreløpige inntrykk

Vi er fremdeles i databehandlingsfasen, men vi vil presentere noen foreløpige inntrykk. Generelt kan vi si at det ble for lite tid til å jobbe med informasjonssøk og kildevurdering. Å få elevene til å registrere seg, og å introdusere dem til de nye verktøyene tok lengre tid enn forventet. I tillegg ble elevene på et tidspunkt veldig produktfokusert og brukte dermed mindre tid på søk og kildevurdering.

Bruk av Netvibes og Diigo

Vi spurte elevene om de brukte RSS og Netvibes når de jobbet med oppgaven sin, og ba dem begrunne svaret. Et flertall av elevene brukte ikke Netvibes og RSS. Her presenterer vi eksempler på både positive og negative elevsvar:

Elev 1: Nei, for kort tid til å lære seg det slik at det ikke lønte seg å bruke det når vi jobbet, fordi det tok for lang tid og skjønte ikke helt vitsen

Elev 2: Jeg synes det var en smart side, så jeg brukte den en del. Det var deilig å ha alt samlet på en side

Vi spurte også om elevene brukte Diigo når de jobbet med oppgaven sin og ba dem begrunne svaret sitt:

Elev 3: Nei, fordi vi synes det tok for mye tid å lære ordentlig hvordan man skulle bruke det

Elev 4: Ja, og det sparte gruppen fra og måtte printe ut alle aktuelle nettsider

Selv om de fleste gruppene registrerte seg og prøvde noen av funksjonene i Diigo, var det få grupper som benyttet det i særlig stor grad. Men likevel var det mange elever som hadde fått med seg noen av fordelene ved å bruke Diigo:

Elev 5: Smart å kunne gi kommentarer osv. Lettere å finne fram til akkurat det man vil ha. Det er også bra å bruke i gruppearbeid

Elev 6: Du kan markere gode punkter i kildene dine, dele bookmarks og skrive notater

Hvordan jobbet elevene egentlig med informasjonssøk og kildevurdering?

Selv om vi innførte verktøyene Netvibes og Diigo ser det ut til at veldig mange av elevene foretrakk å bruke de strategiene de allerede var vant med. Her er noen eksempler:

Eksempel 1: Eleven søker på Google og velger et treff fra Wikipedia, Eleven kopierer noe av teksten fra Wikipedia og limer den inn i et Word-dokument.

Eksempel 2: Eleven går tilbake til en side i Viten-programmet. Eleven leser og skriver deretter med egne ord i Word-dokument.

Eksempel 3: Eleven går tilbake til en side i Viten-programmet, tar skjermdump som limes inn i Word-dokument. Deretter skriver eleven av teksten.

Eksempel 4: Eleven søker på Google, går inn på første treff, skummer teksten. Eleven kopierer så all teksten og limer den inn i Word-dokument. Deretter skreller eleven bort tekst som ikke skal brukes.

Typiske trekk er at elevene bruker mye avskrift og at elevene limer sammen tekstfragmenter som blir lite bearbeidet. Fokuset virker å ligge i å få samlet nok informasjon til å få et produkt. Utfordringen er å få elevene til å bruke flere kilder som nyanserer ulike syn og få dem til å utøve kildekritikk mer aktivt.

Kildebruk i rapportene

Begge lærerne understreket kravet om å oppgi og begrunne valg av kilder i rapporten. 15 av 20 elevgrupper hadde kildehenvisninger i rapporten, men det var bare 2 av gruppene som hadde vurdert kildene. I tillegg hadde en gruppe kommentert kildene uten at det lå noen vurdering i kommentarene. Stort sett henviser elevene til kjente og/eller anerkjente kilder som bellona.no, forskning.no, bjerknes.uib.no, viten.no, statkraft.no, miljostatus. no og wikipedia.org. Dette kan være et resultat av at elevene har vurdert ulike kilder og på denne måten funnet fram til kjente/ anerkjente kilder. En annen mulighet er at elevene har gått rett til kilder de på forhånd visste var kjent/anerkjent. De fleste gruppene henviser til forholdsvis få kilder (2-6). En mulig årsak til dette kan være at det rett og slett tar tid å søke etter og vurdere informasjon. Unntaket er ei gruppe som henviser til 13 ulike kilder. Her er noen eksempler på hvordan elevene vurderer ulike kilder:

Kilde og elevenes vurdering Kommentar
miljostatus.no – vi mener dette er en pålitelig kilde, da den er laget av Staten Kilden i fokus. Aksepterer den som autoritet
Stoler på at Aftenposten har ekte og troverdige kilder, i og med at den publiseres over hele landet Kilden i fokus. Henviser til utbredelse
Cicero: pålitelig siden det er et anerkjent senter, som forsker spesielt på klima Kilden i fokus. Henviser til omtale
Bellona: Stiftet for å kjempe for økt forståelse og vern av natur, miljø og helse. Passet veldig bra til det vi snakket om og virker som en kilde man absolutt kan stole på Kilde og innhold i fokus . Har lest om Bellonas formål
på siden og vurderer ut fra det
Regjeringen.no: En kilde der vi egentlig stoler på informasjonen som blir gitt, selv om man kan lure på om løftene som blir gitt her, faktisk blir fulgt opp Kilden i fokus. Aksepterer den som autoritet

 

Oppsummering

Elevene brukte ikke Netvibes og Diigo så mye som vi hadde håpet. Det ble for lite tid til denne fasen av arbeidet der verktøyene var helt nye for elevene. Vi erfarte også at elevenes reelle digitale kompetanse var svakere enn forventet, for eksempel i forhold til registrering og installering. Vi har derfor planer om en oppfølgingsstudie, og vi vil da jobbe med disse problemstillingene over tid og i tilknytning til flere emner. Vi vil vektlegge hvordan man lager gode søkeord og modellere eksempler på informasjonssøk og kildevurdering for elevene. Det er aktuelt å la elevene bruke støtteskjema i forbindelse med kildevurdering, og stille krav til et minimum antall kilder som elevene skal finne og bruke.

Vi har tro på bruk av Diigo og Netvibes i arbeid med søk og kildevurdering og elevene har oppfattet en del fordeler med disse verktøyene. Strategisk bruk av verktøyene må utvikles over tid, for eksempel når det gjelder nøkkelord/tags, uthevinger, kommentarer. For å unngå for mye vekt på produkt er det også viktig at elevene blir vurdert ut fra det de gjør i Diigo, ikke bare ut fra sluttproduktet.

1 Arnseth, H. C., Hatlevik, O., Kløvstad, V., Kristiansen, T., & Ottestad, G. (2007).
ITU Monitor 2007. Skolens digitale tilstand 2007. Oslo: Universitetsforlaget.

2 Alexandersson, M., & Limberg, L. (2004). Textflyt och sökslump - informasjonssökning via skolbiblioteket. Stockholm: Myndigheten för skolutveckling.

Nettressurser

(diigo.com)
(netvibes.com)
(viten.no)