Rollespillsdebatter og Viten-programmer

Viten-programmene Ulv i Norge, Bjørn og Genteknologi legger til rette for rollespillsdebatter i klasserommet. Hensikten er at elevene skal få bruke kunnskap fra programmene i en ny situasjon. I debattene får elevene øve på argumentasjon som en del av muntlige ferdigheter.

Argumentasjon og kontroversielle temaer

Mange av dere har kanskje brukt nettstedet viten.no i naturfagundervisningen. viten.no tilbyr i hovedsak tre ulike typer programmer innen forskjellige emner: a) finne løsninger på problemer, for eksempel finne ut hvilke småkryp som gjør skader på samlingene i det lokale museet, b) diskutere kontroversielle emner som forekomsten av ulv i norsk natur eller c) undersøke naturvitenskapelige fenomener som radioaktivitet eller nordlys.

I denne artikkelen tar jeg utgangspunkt i Viten-programmer som legger til rette for å bruke kontroversielle emner som utgangspunkt for argumentasjon og debatter. Dette gjelder foreløpig de tre programmene Ulv i Norge, Bjørn og Genteknologi.

Kontroverser er temaer som kjennetegnes av at ulike grupperinger har ulike synspunkter på saken. Det er lettere å jobbe med argumentasjon og debatter dersom du velger tema hvor det finnes konkurrerende synspunkter eller teorier. Det er en av årsakene til at sosiovitenskapelige kontroverser ofte har blitt brukt som utgangspunkt for å jobbe med argumentasjon og debatter i naturfag. En sosiovitenskapelig kontrovers inneholder både en naturvitenskapelig dimensjon og en samfunnsdimensjon; for eksempel hvorvidt vi skal tillate genmodifisert mat, bygging av store vindmølleparker langs kysten eller i økende grad hente ut energi fra kjernereaksjoner.

Her vil jeg bruke programmene Ulv i Norge og Genteknologi som eksempler. Forekomsten av ulv noen steder i Norge er som kjent et kontroversielt tema, der ulike interessegrupper står steilt i mot hverandre. Ulv i Norge er et tema som er godt egnet til å undervise om sosiovitenskapelige kontroverser, fordi det handler om en pågående debatt i det norske samfunnet. Ulvekonflikten settes stadig på agendaen av media og er dermed relatert til elevenes hverdagsliv. Problemstillinger relatert til genteknologi omtales også ofte i media. Viktige områder innen genteknologisk forskning er knyttet til matvareproduksjon og kropp og helse. Begge deler er personlig relevant for en stor del av befolkningen og involverer ofte etiske, politiske og økonomisk sider. Innen genteknologi er det fremdeles mye som er under utforskning og det er mange spørsmål vi ikke har svar på.

Når vi underviser om vitenskapelige kontroverser i naturfag, introduseres elevene ofte til to ulike naturvitenskapelige synspunkter og arbeider med evidens for og i mot disse. Når vi kobler naturvitenskap til aktuelle problemstillinger i samfunnet, øker kompleksiteten fordi vi også må ta hensyn til andre faktorer før vi foreslår løsninger. Ulvekonflikten illustrerer mange av de virkelige utfordringene knyttet til naturvitenskapens rolle i å løse konflikter, fordi naturvitenskapelige fakta ikke er den eneste informasjonskilden til argumenter for og i mot ulv. Ved å introdusere mange verdier i kontroversen, inkludert biologiske, økonomiske, etiske, sosiale og politiske argumenter, illustreres noe av den kompleksiteten som ligger bak en del beslutninger i samfunnet.

Ulv i Norge

Viten-programmet Ulv i Norge er i utgangspunktet laget for ungdomstrinn og videregående, men vi kjenner til at programmet har vært brukt helt ned på 5. trinn. Ulv i Norge handler om sentrale økologiske temaer som næringskjeder, populasjonsdynamikk, atferd og forvaltning. Men elevene skal også lære om ulike synspunkter og mulige løsninger på ulvekonflikten. Ved å ta utgangspunkt i ulvedebatten, gjøres fagstoffet aktuelt og motiverende.

Ulv i Norge består av seks hovedaktivteter. I starten av programmet utfordres elevene til å beskrive sin egen oppfatning av ulv. Målet med aktiviteten er å øke personlig motivasjon og engasjement for problemstillingen. Gjennom spørsmål om eventyr og myter rundt ulv blir elevene utfordret til å tenke over hva som har påvirket deres følelser for, og informasjon om ulv. Elevene ledes deretter til en serie av aktiviteter om ulvens biologi. Gjennom disse aktivitetene blir de bedt om å reflektereover ny informasjon som kan knyttes til deres eksisterende ideer om ulv. Deretter følger en del aktiviteter som foreslår ulike løsninger på ulvekonflikten i Norge, så vel som i andre land. Den siste delen av programmet presenterer litt av den offentlige debatten om ulv som foregår i media. Elevene blir bedt om å lese fire avisartikler om ulike synspunkter på ulv, og finne ut hvilke argumenter som blir brukt for og i mot ulv i hver artikkel. Til slutt skal elevene selv delta i en klasseromsdebatt om ulv i Norge. I debatten får elevene tildelt roller hvor de skal representere ulike aktører i ulvedebatten.

Eksempel på organisering og gjennomføring av rollespillsdebatt

Selv om vi ønsker at flest mulig sider ved ulvekontroversen skal diskuteres i debatten, er det lurt å bestemme seg for et overordnet tema. Alternative tema for debatten kan være:

  • Skal vi ha ulv i Norge?
  • Er ulven farlig?
  • Skal vi ha både ulv og sau i Norge?
  • Hva slags forebyggende tiltak kan vi bruke for å hindre at ulven tar husdyr?
  • Hvordan forvalter vi den norske ulvebestanden på en god måte?

Debatten kan gjennomføres på forskjellige måter, for eksempel som en konsensusdebatt der elevene må komme fram til en felles løsning på konflikten. I dette eksemplet gjennomføres debatten etter modell av TV-debatter mellom politikere, og temaet er Skal vi ha ulv i Norge? TV-debatter mellom politikere gir en god mulighet til å fokusere på karakteristiske trekk ved debatter. Dette er også en velkjent kontekst for de fleste elever. I tillegg fremmer denne konteksten en argumenterende atmosfære, der elevene konstruerer og forsvarer argumenter og avviser andre elevers argumenter, uavhengig av sin egen mening om emnet.

Jeg har god erfaring med å dele klassen inn i grupper med 3-4 elever i hver gruppe. Sørg for at antall grupper er partall. Halvparten av gruppene skal argumentere for ulv i Norge, resten argumenterer mot ulv i Norge. Noen elever havner sikkert på en gruppe som skal argumentere for et syn de selv er motstandere av. Forklar dem at dette er et rollespill, og be dem leve seg inn i rollene.

Gruppene kan f.eks. representere ulike interessegrupper som Norges Jeger- og Fiskeforbund, Norsk bonde- og småbrukarlag, Naturvernforbundet eller være forskere, turgåere, bønder eller engstelige beboere i områder der det finnes ulv.

Sett av 1-2 skoletimer til forberedelse av debatten og gi elevene tilgang til vitenprogrammet Ulv i Norge i disse timene. La hver gruppe forberede et to minutter langt innlegg der de argumenterer for sitt syn. I tillegg lager de en liste med argumenter for sitt syn. En del argumenter kommer tydelig fram i vitenprogrammet, andre argumenter må elevene kanskje ha hjelp til å finne. Det kan være lurt å minne elevene om argumenter knyttet til for eksempel: lovverk, internasjonale avtaler, tapstall for dyr på beite, hvor stor andel av tapet skyldes ulv, og mulige måter å holde husdyr og ulv adskilt. Elevene kan også tenke gjennom hvilke argumenter de tror motparten vil bruke, og hvordan de eventuelt kan avvise disse argumentene.

I selve debatten skal to grupper med ulikt syn møtes i et panel og diskutere om vi skal ha ulv eller ikke i norsk natur. Resten av klassen er publikum. Når de to første gruppene er ferdige, bytter de med to nye grupper. Jeg har selv god erfaring med å gjennomføre flere korte debatter på ca 10-15 minutter i løpet av en undervisningstime. Vi rekker å diskutere ganske mye på kort tid, og på denne måten får vi involvert alle elevene i samme undervisningstime. En annen måte å involvere flere elever på, er å la publikum ha en aktiv rolle i debatten. Elever i publikum kan be om ordet og utfordre dem som sitter i panelet eller komme med andre innspill i debatten. Som en del av publikum kan elevene argumentere for sitt personlige syn i konflikten dersom de ønsker det.

Dersom elevene ikke er vant til å diskutere på denne måten, er det viktig å minne om strukturen i en slik debatt, for eksempel at elevene må vente til de får ordet før de kan komme med sitt innspill. Læreren er programleder og holder orden på rekkefølgen av innspill og kommentarer. Programlederen kommer også med innspill og spørsmål til gruppene underveis, og kan lede debatten i ønsket retning.

Bruk av enkle effekter som navneskilt til deltakerne i debatten, en karaffel med vann og noen glass på bordet er ekstra motiverende for elevene. Elevene kan gjerne oppfordres til å kle seg slik at det matcher rollen de skal spille. Debatten kan også filmes hvis skolen har videokamera. Da er det viktig at mikrofonen peker mot ansiktet til den som snakker og at resten av klassen er stille.

Genteknologi

Vitenprogrammet Genteknologi er opprinnelig laget for naturfag Vg1, men blir også mye bruk i biologi 2. Ved hjelp av animasjoner og interaktive oppgaver får elevene en innføring i temaene cellebiologi, genetikk og anvendelser av genteknologi. Programmet inneholder kjente tema fra media og samfunnsdebatten, som for eksempel bruk av DNA-profil i kriminaletterforskning og genmodifiserte tomater. Som avslutning i læringsforløpet kan elever og lærere delta i en muntlig debatt om genmodifisert mat. Dette temaet er godt egnet for å få til en faglig diskusjon med vekt på biologi. Andre tema kan også være aktuelle, for eksempel: 

  • Gentesting: Ta utgangspunkt i artikkelen om cystisk fibrose i vitenprogrammet. Drøft problemer rundt fosterdiagnostikk, hvem som skal ha tilgang på resultater fra gentesting og hva resultatene skal brukes til
  • DNA i kriminalsaker: Ta utgangspunkt i noen kjente saker fra media.

I Genteknologi kan elevene gå inn i fem forskjellige rollefigurer som representerer ulike sider i debatten om genmodifisert mat. Hver elev skal sette seg inn i en rolle og møte de fire andre til en debatt om etikk, samfunnsnytte og helserisiko ved bruk av genmodifisert mat.

Forslag til gjennomføring av debatten

Fordel elevene i klassen på de 5 forskjellige rollene. Elever som har fått samme rolle kan forberede seg sammen, og de bør få 1-2 skoletimer til dette. I forberedelsesfasen bør de få mulighet til å bruke vitenprogrammet Genteknologi for å finne argumenter. I programmet ligger det en beskrivelse av hver rollefigur, og lenker til aktuelle avisartikler knyttet til hver rolle. I tillegg finnes det et forberedelsesskjemaet til hver rolle, som kan være til god hjelp. Det er viktig å oppfordre elevene til å notere argumenter i forberedelsesskjemaet etter hvert som de leser avisartiklene.

I selve debatten møtes fem elever med ulike roller. De bør drøfte etikk, samfunnsnytte og helserisiko ved bruk av genmodifisert mat. I denne debatten er det lagt opp til at en av elevene skal være programleder. Flinke elever kan beherske dette godt, men å være programleder i en debatt er en krevende rolle. Programlederen må beherske fagstoffet godt, ha god kjennskap til de andre rollefigurene i debatten og våge å innta en ledende rolle i debatten. Alternativt kan også denne debatten organiseres og gjennomføres på lignende måte som foreslått for ulvedebatten ovenfor. Grupper av elever kan representere de ulike rollekarakterene og læreren kan innta programlederrollen.

Oppsummering

Når elever skal øve på argumentasjon og debatt trenger de noe å argumentere om. Vitenprogrammer som avsluttes med en debatt gir en fin kombinasjon. I vitenprogrammet skaffer elevene seg kunnskaper om et emne og grunnlag for å konstruere argumenter. I debatten får elevene mulighet til å bruke det de har lært i programmet og sette sammen kunnskap på en ny måte. De får trening i å bearbeide fagstoff og konstruere argumenter basert på evidens eller ulike synspunkter i en konflikt. Elevene får i tillegg trening i å uttrykke seg muntlig, gjerne med overbevisende språkbruk som bidrar til å understreke et argument. En setting med rollespill gjør det ofte lettere å snakke om fagstoff. Da kan elevene skjule seg bak rollefiguren og føle seg friere til å komme med synspunkter på saken.

Det er delte meninger om hvorvidt det er læreren eller elever som skal lede klasseromsdebatter. Dette vil avhenge både av aldersgruppen elevene befinner seg i og om de er vant til å bruke rollespillsdebatter i klassen. Personlig ser jeg flest fordeler ved at det er læreren som leder slike debatter. Som lærer har jeg selv vært programleder i rollespillsdebatter, og jeg har vært til stede og observert andre lærere og lærerstudenter i tilsvarende rolle. Det er en morsom, men krevende rolle. Jeg har ikke selv observert elever i en slik rolle, men kjenner til eksempler på dette. I PISA+-prosjektet observerte forskerne for eksempel en debatt ledet av elever. Her registrerte de at elever dro med seg misforståelser om hva genteknologi er gjennom hele debatten uten at dette ble utfordret1. Dersom læreren hadde ledet debatten, kunne dette blitt utfordret og forhåpentligvis oppklart. I klasser som ikke er vant til å bruke rollespillsdebatter, foreslår jeg at læreren opptrer som programleder de første gangene. Det er viktig å demonstrere for elevene hva en slik rolle innebærer.

1Nina E. Arnesen & Doris Jorde (2007): Meaning making in science: An instruction
sequence on gene technology. How two students make meaning during
preparing for and taking part in a socio scientific debate. Paper presented at the
European Science Education Research Association Conference in Malmö

 

Er del av

Nettressurser

(viten.no)