Hopp til hovedinnhold

Lars Haltbrekken vil innføre Den naturlige skolesekken

Naturopplevelse, kunnskap om naturen og miljøvernspørsmål er så viktige for dagens barn og unge og framtida, at det er behov for å styrke dette arbeidet i skolen, sier Lars Haltbrekken. Derfor foreslår vi for regjeringa at det etableres en støtteordning for biologi, naturfag og naturopplevelse etter modell av den kulturelle skolesekken.

Lars Haltbrekken, leder av Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken, leder av Norges Naturvernforbund

I Naturvernforbundets innspill til statsbudsjettet for 2009 foreslår vi at det bevilges 50 mill. kroner i 2009 for en oppbyggingsfase, og at dette utvides gradvis til 150 mill. kroner, som den kulturelle skolesekken ligger på i dag. Dette skal være penger som stilles til disposisjon for skolekontorenes planlegging og utførelse av feltaktiviteter i samarbeid med for eksempel biologer, Artsdatabanken, miljolare.no, naturvernorganisasjoner og naturmuseene. Opplevelser i naturen og kunnskap om sammenhengene i naturen skal stå i fokus, sier Lars, like engasjert som da han meldte seg inn i Natur og Ungdom i 1988.

Fra den gang har han viet mesteparten av sin tid og sitt engasjement for å sette miljøvern på dagsorden og for at miljøvern ikke bare blir prat, men spørsmål politikere og andre må ta på alvor. Miljøkunnskap må lede til handling. Det var en generell interesse for samfunns- og miljøspørsmål som utløste hans engasjement. I 1986 hadde vi Tjernobylulykken med radioaktivt nedfall i Norge.

Dette medførte økt fokus på miljøvern i media og samfunnet generelt. Mange ble engasjert i miljøsaken. Lars meldte seg inn i Natur og Ungdom, som er ungdomsorganisasjonen til Norges Naturvernforbund. Etter hvert ble han leder i Natur og Ungdom og i 2005 leder i Naturvernforbundet. I dag ses han stadig i media og på arenaer hvor miljøvern diskuteres.

Naturopplevelse

– Den sikreste måten å få barn til å føle ansvar for naturen og jorda, er å gi de naturglede, hevder Lars bestemt. – Derfor er det så viktig at barn får gode opplevelser i naturen. Foreldre må ta barna med på tur, fyre bål og ha det fint ute. Barnehagen må bruke de naturområdene som er tilgjengelig. Skolen må bruke naturområder både som naturlige læringsarenaer og til varierte opplevelser. Den naturlige skolesekken er et tiltak som kan gjøre det letter for skolene å øke skolenes bruk av naturområder, ved å få støtte til reise, til bruk av biologer eller andre ressurspersoner. For mange barn er naturopplevelse grunnlaget til forståelse av naturen og respekt for dens verdier. Derfor er naturopplevelse viktig grunnlag for at de skal få miljøengasjement og føle samfunnsansvar senere i livet.

Norges eldste miljøbevegelse

Norges Naturvernforbund ble grunnlagt i 1914 og Lars leder derfor den eldste og største miljøorganisasjonen i landet. – Det som skiller oss fra andre miljøorganisasjoner, er at vi har lokal- og fylkeslag over hele landet, forklarer han. – Naturvernforbundet er en landsdekkende organisasjon. I starten dreide det seg mest om vern av mindre områder rundt i landet. Det er fremdeles viktig. Mange av lokallagene gjør en viktig innsats for å bevare viktige naturområder, sier Lars. – Det er to store hovedutfordringer Norge og resten av verden står overfor på miljøområdet. Den ene er tapet av plante- og dyrearter i naturen, den andre er trusselen om klimaendringer.

Den naturlige skolesekken.

Energisparing

– Energidebatten i dag dreier seg mye om hvordan vi kan skaffe mer energi. Veldig få er opptatt av hvordan vi kan bruke den energien vi har tilgjengelig mer effektivt, sier Lars litt oppgitt. – I tillegg til å bevare regnskogen, vil energiøkonomisering gi oss de største utslippsreduksjonene på kort sikt. Dette sier klimapanelet tydelig i sin rapport. Vi bør utnytte bedre den energien vi allerede produserer, fordi det er det som raskest vil gi miljøforbedring. Vi bør effektivisere bruken av energi i boliger. Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder bruk av elektrisk strøm til oppvarming av boliger. I våre naboland Sverige og Danmark har de kommet mye lenger i bruk av mer miljøvennlige energikilder som bioenergi, varmepumper og fjernvarme til oppvarming av boliger, av den enkle grunn at der er strømmen dyrere. Myndighetene bør stille strengere krav til bruk av fornybar energi og isolasjon av boliger i Norge.

Støtte til spart energi

– Staten betaler 8 øre for hver produsert kilowatt time (kWh). Hva om du sparer en kWh, skal du få 8 øre da?, spør Lars. – En spart kWh er mer verdt enn en produsert kWh om vi ser det i en miljøsammenheng. Trondheim kommune gjennomførte i 2006 et prøveprosjekt for privatforbrukere hvor de som var med, fikk tilbud om fastpris med returrett. Husstanden kjøpte inn den strømmengden de normalt forbrukte. Men dersom de bestemte seg for å spare litt, kunne de selge den sparte strømmen tilbake til kommunen til den da gjeldende markedspris. Det viste seg at de som var med på dette prosjektet, reduserte strømforbruket med 20 %, mens de som ikke var med prosjektet i samme periode økte sitt forbruk med 7 %. Når staten er villig til å bruke penger på å pumpe mer energi inn i markedet, da bør de også være villig til å støtte dem som sparer samfunnet for energibruk ved å isolere bolig eller på annen måte redusere sitt forbruk. Én kWh er mer verdt om den blir spart enn om den blir brukt. Staten bruker jo disse pengene uansett, så det spiller økonomisk sett ingen rolle for staten om energien er spart av forbruker eller produsert av et kraftverk. Utgiftene ville bli de samme, men miljøgevinsten større.

Personlig engasjement – politisk ansvar

– Det er politikerne som må løse miljøproblemene, la det være helt klart, sier Lars. – Men vårt personlige engasjement presser politikerne i riktig retning og viser at folket vil ha miljøvennlige tiltak.

– Det britiske miljøverndepartementet regnet ut at om alle i England slo av TVen sin helt i stedet for å la den stå på stand by, ville CO2-utslippene i England reduseres med 3,5 millioner tonn i året. Det tilsvarer omtrent utslippene fra tre norske gasskraftverk. For den enkelte er dette et enkelt tiltak, du sparer til og med litt på det. Men allikevel tenker noen at det hjelper sikkert ikke fordi ikke alle de andre gjør det. For å få til dette må en sette i gang massive holdningskampanjer og bruke store summer på dette. Det må da være mye enklere at politikerne ganske enkelt forbyr stand by funksjonen på elektriske apparater. Da ville problemet vært løst. Vi trenger jo ikke den funksjonen, vi hadde den ikke før. Det medfører ikke engang tap av velstand.

– La meg ta et eksempel til, sier Lars. – Det selges i dag soveromslamper som har transformator som trekker strøm hele døgnet. På soverommet trenger man ikke varmen de avgir, i alle fall ikke i sommerhalvåret. Hver lampe koster deg omtrent en
hundrelapp i året i strømutgifter du ikke trenger. Hvorfor skal dette være tillatt? Det er jo ikke snakk om én enkelt lampe eller én TV, forbyr man slike energisløsende funksjoner vil det gjelde millioner av apparater. Da vil man kunne redusere energibruken og slippe å bygge ut nye CO2- produserende energiverk.


Ressursbruken må ned

– For 100 år siden fløy det første mennesket, i dag er det 1,7 milliarder flyreiser i året. Med den veksten vi har i dag vil vi få nye 1,7 milliarder i løpet av de neste 10 årene. Det sier seg selv at dette ikke kan fortsette, slår Lars fast. – Forbruket av energi, metaller og andre ressurser kan ikke fortsette ukritisk inn i framtida, det går bare ikke. Dessuten har vi store befolkninger i Kina, India og andre steder som ikke har tatt del i den samme velstandsutvikling som oss i vesten. Vårt ressursforbruk kan ikke fortsette på samme måte dersom de som har det betydelig verre enn oss skal kunne øke sin levestandard vesentlig. Det er selvfølgelig dobbelt umoralsk at vi ødelegger klimaet uten at alle mennesker får del i velstanden. Kina og India vil ikke godta at store deler av befolkningen skal leve uten tilgang på elektrisk strøm, mens vi sløser uhemmet. Et omfordelt og for vår del redusert ressursforbruk, vil presse seg fram om vi vil det eller ikke. Derfor bør vi være miljøbevisste. Vi kan til og med gjøre mange miljøtiltak uten at det rammer vår livskvalitet, jeg tror til og med mange miljøtiltak vil heve den.

Skolen må ta debatt

– Skolen har et stort ansvar, sier Lars. Den må gi de unge kunnskap om naturen og miljøproblemer som tap av artsmangfold og et klima i endring. Dessuten må den åpne for debatt og engasjement om disse spørsmålene, sette miljøspørsmålene på dagsorden. Hva er livskvalitet, hvordan skal framtida bli for oss mennesker på jorda og hvilket ansvar har vi? Skolen må ikke være redd for debatt. Det dreier seg om vår framtid, og dagens unge skal både leve, forme samfunnet og velge politikerne i årene framover.


Om Norges Naturvernforbund

1914 ble Landsforeningen for Naturfredning i Norge startet med sine tre første kretsforeninger på Østlandet, i Nord-Norge og Trøndelag. De første 50 årene var dette en forening for de få, men kvalifiserte medlemmer som vesentlig drev med klassisk naturvern. I 1963 tok vi navnet Norges Naturvernforbund og har utviklet oss til en stor demokratisk miljøvernorganisasjon som tar for oss hele bredden av natur og miljøvernsaker. Norges Naturvernforbund har hele tiden vært den største natur- og miljøvernorganisasjon i Norge og har i dag ca. 55 000 medlemmer. Da regner vi med barneorganisasjonen Blekkulfs Miljødetektiver og ungdomsorganisasjonen Natur og Ungdom. Naturvernforbundet er den eneste landsomfattende miljøorganisasjon med 155 lokallag og kontor i alle fylker. Den omfattende lokale aktiviteten er organisasjonens stolthet. Samtidig er Naturvernforbundet den organisasjonen som tar oppgaven å representere miljøbevegelsen i de fleste offentlige utvalgt og råd og som følger opp beslutningstakerne i politikk og næringsliv tett. Norges Naturvernforbundet har et omfattende internasjonalt arbeid med flere egne prosjekter. Særlig viktig er arbeidet i Regnskogsfondet, som i år bruker 5 millioner kroner i 10 prosjekter til bevaring av brasiliansk regnskog, og Air Pollution Europe, som er det største miljøvernprosjektet for skolene i Øst- og Vest-Europa. Naturvernforbundet arbeider via mange internasjonale organisasjoner og nettverk som Friends of the Earth, IUCN, Taiga Rescue Network, Ecocounceling, Transport and Environment. (Kilde: Norges Naturvernforbunds nettside 13.02.2008).

 

Nettressurser

(nu.no)