MetoderEplejakten – et undervisningsopplegg om epler og genressurser Hver av oss spiser over 13 kilogram epler i året, og epletreet er en klar favoritt i norske hager. Men mange tradisjonsrike eplesorter er i ferd med å dø ut. Nå har Genressurssenteret laget et undervisningsopplegg rundt epler og genressurser som setter fokus på denne utfordringen. Fra elevens til fagets begrepsverden - en undervisningsmodell for forskerspiremål Når elevene skal lære om naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte, skal de bli kjent med abstrakte ideer om hvorfor vi formulerer hypoteser, hvorfor vi skiller mellom observasjon og tolkning osv. Som på andre områder i naturfag viser forskning at også her vil elevene komme til undervisningen med en del hverdagsforståelser som ofte avviker fra en faglig korrekt forståelse. Utfordringen for naturfaglæreren blir da hvordan få elevene til å endre gamle forestillinger til fordel for nye ideer. Læring, medvirkning og bærekraftig utvikling – utfordringer i nærmiljøetSamarbeid med aktører utenfor skolen kan bidra til å gjøre undervisningen mer virkelighetsnær og engasjerende for både elever og lærere. I tillegg viser forskning at problembasert læring og samarbeid med aktører utenfor skolen kan gi økt læringsutbytte. I denne artikkelen viser vi hvordan samarbeid med eksterne aktører kan bidra til utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). Vi vil også vise eksempler på elevaktiviteter der barn og unges rett til medvirkning blir ivaretatt. Andre læringsarenaer Elevenes læring på ulike arenaer, spesielt arenaer utenfor klasserommet eller skolen, bør gis oppmerksomhet både av læringsmessige grunner og fordi det gjelder skolens relevans og elevenes motivasjon. Hvorfor er de grunnleggende begrepene så viktige i kjemiElevene, uansett alder, vil nærme seg kjemien fra en ren makroskopisk vinkel. I utgangspunktet er ikke partikkelmodellen en del av ”deres verden”. I denne artikkelen vil jeg prøve å vise hvordan ting må se ut fra en makroskopisk vinkel. Uten partikkelmodellen vil store deler av kjemien være mer eller mindre uforståelig. Hamar Naturskole - «det virkelige livet» Leder av Hamar Naturskole gir i denne artikkelen et personlig innblikk i hvordan en naturskole kan oppstå, utvikle seg og tilføre elever og andre noe verdifullt i et lokalmiljø. Elevspørsmål for meningsfull undervisning og læring Elever bombarderes med spørsmål. Lærerens spørsmål i timen, kontrollspørsmål i læreboka og testspørsmål på prøver og eksamener. Men når er det elevene selv stiller spørsmål? Når og hvordan får de mulighet til det? Wiki – ressurs om interessekonflikterHovedområdet «bærekraftig utvikling» i læreplanen for Vg1 innebærer at elevene møter sammensatte problemstillinger som inkluderer både natur og samfunn. Læreren skal undervise og veilede elever i spørsmål som i tillegg til ren naturfagkunnskap, også krever både vurdering av hva vi vet og hva vi anser som verdifullt og viktig. Naturfag i skolegården og skolebygningen Noen skole utnytter bevisst fellesområdene ute og inne som inspirasjon til naturfag og matematikk. I denne artikkelen presenterer vi noen eksempler på ulike innstallasjoner som kan inngå i en realfagpark på egen skole. Gjett hva lærer´n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene til meningsfull læring? I denne artikkelen presenterer vi et refleksjonsverktøy som vi tror kan hjelpe naturfaglærere til å variere mellom å «åpne opp» og «stramme inn» det faglige snakket i klasserommet og ute i felt. Hvorfor uteundervisning? Uteundervisning, utvidet klasserom, feltarbeid, bedriftsbesøk og museumsbesøk er bare noen få ord som beskriver skoleundervisning utenfor klasserommet. I denne artikkelen brukes uteundervisning som en felles benevning for all skoleundervisning som skjer utenfor klasserommet. Å forstå kjemi Å undervise kjemi til barn og ungdom er en utfordring. Du kan avdekke misoppfatninger og bevisst jobbe med å fjerne dem. Allikevel vil mange elever holde fast på sine opprinnelige forestillinger. En studie fra Canada kan kanskje gi deg noen tips om hvordan du får bedre effekt av kjemiundervisningen din. Seksualundervisning Medisinernes Seksualopplysning (MSO) legger vekt på å formidle kunnskap elevene har bruk for og bidra til et sunt og trygt seksualliv i ungdomsårene og senere i livet. På feltarbeid i blåstrupeland… På 1990-tallet var jeg så heldig å få med meg 3 feltsesonger som hovedfagsstudent og feltassistent i et større forskningsprosjekt om blåstrupe. Vi undersøkte problemstillinger i forhold til for eksempel fuglenes sang, fargedrakt og foreldreomsorg. Kan feltbok forbedre utbytte av feltarbeid? Uteområdet er en viktig arena for naturfagundervisning. Dette er en selvfølgelighet for mange når flere grener av naturfagene bygger på direkte observasjoner i naturen, deriblant økologi, geologi og hydrologi. En eller annen form for feltundervisning gjennomføres vanligvis i grunnskolens naturfag, i fellesfaget geografi på Vg1, og i programfagene biologi og geofag. Hensikten med denne artikkelen er å presentere feltboka som et redskap for å forbedre kvaliteten på feltundervisningen. Feltarbeid i geofag Hva må til for at feltarbeid setter elevene i stand til å gjenkjenne geoprosessene ute i naturen? Skolehage som undervisningsmetode Skolehagene fremstår i dag som spredte grønne oaser i noen byer og enkelte andre steder rundt i landet. Det kan se ut som om tiden har stått stille og at de er levninger fra en fjern og glemt fortid. En fortid som vi har fjernet oss langt fra. For de elevene som har fått oppleve en aktiv skolehage, fortoner det seg helt annerledes. Skolehagene har for hundretusener av elever spredd glede, kunnskap og erfaring. Internasjonalt arbeidHer gir vi noen tips om hvordan skoler kan jobbe med internasjonalt arbeid. Bildebehandling med GIMP GIMP er et gratis bildebehandlingsprogram og et godt alternativ til for eksempel Adobe Photoshop. GIMP kan kjøres både på Windows, Linux og Mac. Kunnskap og miljøbevissthet gjennom utforskende feltarbeid I denne artikkelen vil vi presentere et prosjekt der vi ønsket å realisere Kunnskapsløftets nye kompetansemål om kunnskap om vitenskapelig argumentering samtidig som vi utviklet elevenes miljøbevisshet og naturglede. På vår klode har vi utfordringer knyttet til matproduskjon, tilgang til rent vann, klimeproblematikk, biodiversitet osv. I et demokrati er folkelig støtte bak tiltak ofte nødvendig. Utvikling av miljøvevisthet hos de unge er derfor viktig. Nyhetsdyret Lag et ”nyhetsdyr” av avispapir eller papp med 6 bein, som brettes slik at det står på et bord. Nyhetsdyret skal representere en artikkel klassen skal analysere, og hvert av de 6 beina skal representere et nøkkelspørsmål som er en del av analysen. Diskusjon langs en linje Elevene i klassen stiller seg på en lang linje (evt. i en sirkel). Den ene enden av linjen representerer posisjonen Helt Enig. Den motsatte enden av linjen representerer posisjonen Helt Uenig. Læreren presenterer elevene for et usagn. Elevene blir bedt om å posisjonere seg selv langs linjen i forhold til enighet eller uenighet om utsagnet. Informasjonssøk og kildevurdering med Netvibes og Diigo Ungdom er svært aktive brukere av IKT og Internett, særlig i fritiden. Flere studier viser at bruk av IKT i skoletiden i dag ofte er knyttet til informasjonssøk på Internett. Argumentasjon Argumentasjon er en av de viktigste drivkreftene i naturvitenskapelig praksis og dermed et sentralt kjennetegn ved naturvitenskap. Her finner dere en serie artikler om argumentasjon. Artiklene kan leses enkeltvis eller som en helhet. Lag en brosjyre Å lage en brosjyre er en fin skriveoppgave som gir trening i å trekke ut viktig informasjon om et naturfaglig tema og presentere det på en kort og effektiv måte. Mediaanalyse i biologitimen Kunnskap om gener har en stadig mer sentral rolle i samfunnsutviklingen, med betydning for alt fra mat og sykdom til prøverørsbarn og kriminalpolitikk. Men hva er egentlig et gen? Med denne artikkelen vil vi vise hvordan en internasjonal medieanalyse kan hjelpe både lærere og elever til en dypere forståelse av gen-begrepet. GeotopenHvor skal dere finne geotopen og hva skal dere gjøre der? Her får dere tips til arbeidsmåter og aktiviteter. Lese for å læreHer har vi samlet artikler, bokomtaler og undervisningsopplegg knyttet til leseaktiviteter som setter fokus på læring i naturfag. Grubletegninger Grubletegninger er tegninger som tar opp synspunkter på naturfaglige problemstillinger fra dagliglivet. Vitenskapsteori – noe for skolens naturfag?I vitenskapsteorien stiller man spørsmål av typen: Hva er naturvitenskap? Hvor sikker er vår kunnskap om verden? Hvordan utvikler denne kunnskapen seg over tid? Finnes det én eller flere metoder som gir oss slik kunnskap? Slike spørsmål har opptatt filosofene til alle tider. Rollespill og argumentasjonRollespill i naturfagundervisning gir både variasjon, mulighet for samtaler mellom elever og en felles læringsarena som innbyr til engasjement. Flervalgsoppgaver til hverdags og test Hva er fordelene med flervalgsoppgaver, og hva er det overordnete grunnlaget for denne typen prøver, såkalt testteori?
Vurdering av kompetansemål knyttet til Forskerspiren En artikkel om vurdering ved utforskende arbeidsmåter, kjennetegn på måloppnåelse og mulig vurderingsmateriale. Vurdering for læring i teknologi og design En artikkel om vurdering og bruk av kravspesifikasjoner med noen konkrete eksempler. Eksamen i naturfagene for elever i videregående skole Ved innføringen av Kunnskapsløftet (LK06) er det endringer i gjennomføring av eksamen i naturfagene på videregående skole. Organiseringen av skriftlig eksamen er endret, og for muntlig-praktisk eksamen er det noen endringer i forbindelse med innføring av lang forberedelsestid. Tallkarakter eller skriftlig vurdering? Ja takk, begge deler!I følge Elevundersøkelsen 2007 er skriftlige prøver den mest brukte vurderingsformen i skolen. Vanligvis får eleven returnert rettet prøve fra læreren med en tallkarakter som oppsummerer prestasjonen. I mange tilfeller ender dette med at prøven havner i søpla eller i sekken, og så blir prøven glemt. Prosjektidéer for Teknologi og forskningslæreNaturfagsenteret ønsker å bygge opp en samling prosjektidéer for Teknologi og forskningslære. Vi ber derfor ToF-lærere sende inn beskrivelse av prosjektideer slik at disse kan deles med andre lærere i faget. Tankekart Det finns nå en del dataprogram som gjør at en lett kan sette opp tankekart. Som presentasjonsprogram har tankekart den fordelen at man lettere ser strukturen i stoffet. Det kan derfor være nyttig av og til å la PowerPoint få en avløsning og i stedet presentere nytt stoff via et tankekart. Interaktive tavler og læring Interaktive tavler (IAT) er store trykksensitive tavler som kontrolleres av en datamaskin koblet til en prosjektør. Prosjektøren viser skjermbildet fra datamaskinen på tavla. Datamaskinen kan kontrolleres på vanlig måte ved hjelp av mus, eller ved å berøre selve tavla direkte eller med en spesiell penn. Vurdering på barnetrinnetKjennetegn på måloppnåelse, eller vurderingskriterier, er et av Utdanningsdirektoratets satsningsområder knyttet til LK06. Naturfagsenteret har laget et forslag til kjennetegn som passer for naturfag på barnetrinnet. Praktisk-teoretisk prøve i naturfageneI programfagene i naturfagene kan elevne trekkes ut til en praktisk-muntlig eksamen. En måte å trene elevene til denne eksamensformen på er å arrangere praktiske prøver. Som et alternativ til en tradisjonell skriftlig heldagsprøve, kan elevene få en praktisk-teoretisk prøve. Kart i skolen Digitale karttjenester/GIS-tjenester gir mange muligheter for undervisning i skolen. Her får dere tips om hvilke karttjenester som finnes og eksempler på aktiviteter som legger til rette for bruk av kart. Kjennetegn på måloppnåelse - vurderingskriterierKjennetegn på måloppnåelse er et av Utdanningsdirektoratets satsningsområder knyttet til LK06. Naturfagsenteret har laget et forslag til vurderingskriterier som passer for naturfagene på vg1, vg2 og vg3. Begrepslæring i naturfag -ideer fra montessoripedagogikken Det er mye i naturfagundervisningen som kan tilnærmes ved praktisk arbeid. Naturfag er et takknemlig fag å undervise i hvis man bare har litt mot til å sette i gang forskjellige prosjekter og ressurser til å gjennomføre det. Men for at alle disse morsomme prosjektene skal gi elevene noe læringsutbytte, er det nødvendig at de settes inn i en teoretisk sammenheng. Det å lese en naturfaglig tekst kan være en utfordring for mange, ikke minst fordi elevene mangler en nødvendig begrepsforståelse. Flervalgsoppgaver i biologiFlervalgsoppgaver er mye brukt i både England og USA. I Norge har derimot flervalgsoppgaver vært lite utbredt. Kanskje den trenden er i ferd med å snu? I eksempeloppgaven fra Udir er en del av oppgavesettet flervalgsoppgaver. Her har vi samlet flervalgsoppgaver i temaer fra biologi 1 og 2. RulleringsframføringDenne metoden er egnet for å få alle elever i aktivitet ved presentasjon av gruppearbeider. Hver elev presenterer det samme stoffet tre påfølgende ganger og får dermed oppleve betydningen av hva flere repetisjoner kan ha å si for beherskelsen av stoffet. Flervalgsoppgaver i Naturfag Vg1Her har vi samlet flervalgsoppgaver fra oppgavesettene som er gitt til privatisteksamen i naturfag de siste årene (H2003 - H2006). Oppgavene er sortert etter biologi, fysikk og kjemi. Disse oppgavene passer godt til repetisjon av stoff eller for å kartlegge hva elevene kan når de begynner på programfag i realfag. Hvordan gripe an TOFX og ToF1?Denne artikkelen tar for seg utfordringer som lærere i ToF står overfor når de skal planlegge faget slik at alle de ulike kompetansemålene i de tre, henholdsvis fire, hovedområdene i ToFX og ToF1 dekkes og integreres med hverandre. Metode for design og produktutvikling En trinnvis beskrivelse av hvordan et prosjekt bør etableres, planlegges og gjennomføres. Prosessen er fremstilt som et flytdiagram, og med forklaringer til det enkelte trinn i prosessen. Metoden kan anvendes enten prosjektet gjelder en teknologi utvikling, en produktutvikling eller en naturvitenskapelig undersøkelse. Metode for prosjektplanlegging Høyskolen i Telemark har i samarbeid med Forskningsrådet utviklet et verktøy for prosjektstyring. Verktøyet er omfattende og er utviklet for prosjekter både innen teknologi og forskning og kan anvendes innen industri og akademia. Bruk av eksterne miljøer i prosjektarbeidet Noen tips om hvordan eksterne aktører som offentlige etater, institutter, høyskoler, universiteter og ikke minst lokal industri kan brukes i undervisningen i ToF. Roller i samarbeidsgrupper Aktivitet alene sikrer ikke god læring. Elevene utforsker og eksperimenterer på egnehånd, men for å oppnå god læring må læreren være med på strukturering og bearbeiding. Dette kan gjøres ved å fordele ansvar og roller på elevene i ei gruppe. Quiz - en morsom start på timen?En fem minutters quiz i begynnelsen av hver time kan være motiverende nok til at elevene orker å bruke tid og krefter på å lære seg "puggestoff". I praksis: Naturfag på 1.-7. trinn Ressurspakka I praksis: naturfag på 1.–7. trinn er ei samling med over 30 filmar om naturfagundervisning på 1. til 7. årstrinn. Filmane syner undervisningspraksis som kan inspirera lærarar og lærarstudentar til å diskutera undervisningsmetodikk og til å tenkja nytt om undervisninga i faget. Materiellet skal kunne brukast på seksjonsmøte, fagdagar, i lærerteamet og til sjølvstudium. Flervalgsoppgaver i kjemi På denne siden har vi samlet flervalgsoppgaver i temaer fra kjemi 1 og 2. Flervalgsoppgaver er mye brukt i både England og USA. Her til lands har flervalgsoppgaver vært lite utbredt. Men med ny eksamensordning i kjemi 2, hvor en del av eksamen blir uten hjelpemidler, er dette kanskje i ferd med å endre seg? Gi skolene feltstasjoner Det er krevende å organisere og gjennomføre ekskursjoner til økosystemer. Men høy kvalitet på opplegget, gir godt faglig utbytte og bidrar til positive naturopplevelser for elevene. Å lage plakater i en feiÅ fremstille faglige tema på plakater gjøres ofte i naturfagundervisningen, for eksempel for å presentere resultater av et prosjekt. Det er også mulig å gjøre en mer uformell variant, hvor elevene får kort tid på seg til å fremstille et gitt tema på en liten plakat. Her er det ikke nødvendig å bruke plakater av papp, for papir i størrelsen A3 eller flipover-ark er helt fint. Dukkene kommer... Handdukker i naturfagundervisningen – En strategi for å fremme elevers muntlige ferdigheter i naturfag…? Digital kompetanse i naturfag - Veiledning for lærereITU og Naturfagsenteret har i samarbeid utviklet en veiledning som skal hjelpe læreren i å konkretisere den digitale kompetansen i naturfag. Denne veiledningen tar utgangspunkt i læreplanens beskrivelse av grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Å lete etter naturfag i nyhetsbildet Naturfag er ikke bare noe som finnes i læreboka og på laboratoriet. Det er noe som foregår i oss og rundt oss hele tiden. Et sideblikk på naturfagrelaterte nyheter kan bidra til å vise fagets aktualitet og forankring i menneskers hverdag. Matematikk i Teknologi og design Teknologi og design skal inn i skolen, ikke som et eget fag, men som et flerfaglig emne i fagene naturfag, kunst og håndverk og matematikk. Det var svært positivt at matematikkfaget ble en del av Teknologi og design, fordi faget vil kunne spille en viktig rolle i mange faser av prosjekter innen emnet. Elevar registrerer biologisk mangfald Elevane i tiande klasse ved Sunnylven skule i Møre og Romsdal har gjort omfattande undersøkingar av sitt eige nærmiljø. Observasjonane er samla i databasen miljolare.no Å gi mekanikken mening - fenomenbasert fysikkundervisning for naturbrukselever I Utdannings- og forskningsdepartementets strategiplan for styrking av realfagene – Realfag, naturligvis – er det et overordnet mål å ”få fram nytteverdien av realfagene”. En annen målformulering sier at man skal søke å ”styrke holdninger til realfag med tanke på relevans og aktualitet”. Dette handler i bunn og grunn om å gi elevene opplevelsen av at fagene er meningsfulle. Banebrytende arbeid med IKT i barnehagen IKT har vært på dagsorden i norsk skole i flere år nå, og IKT-ferdigheter er spesielt vektlagt i den nye læreplanen som gjelder fra 2006. Hva er så situasjonen i barnehagene? Denne artikkelen forteller om pågående utviklingsarbeider i noen barnehager. Flagget til topps for naturfag i uteskolen! Tre mil sørøst for Trondheim sentrum, midt i skogen like nord for Selbusjøen, ligger Dragsten oppvekstsenter. Det er den minste skolen og barnehagen i Selbu kommune, en kombinert barnehage og fådelt 1-10 skole. Oppvekstsenteret har i alle år brukt naturen mye, men de to siste årene har satsingen vært mer målrettet enn tidligere. Vi har lett tilgang på natur og ser det derfor som en målsetting å utnytte dette potensialet fullt ut. I tillegg er det høy naturfaglig og pedagogisk kompetanse i lærerkollegiet. Sangtekstenes didaktikkSanger og musikk kan formidle følelser og opplevelser vi kjenner oss igjen i. De kan nå oss på helt andre måter enn læreboktekster. Bruk av musikk kan forberede et faglig tema i etterkant, og dette er noe vi kan utnytte i naturfagundervisningen. På sporet av fysikk i Fortet naturbarnehage Vi er på besøk i Fortet Naturbarnehage i Nittedal. En barnehage som har det meste av aktivitetene ute i friluft. Vi besøker disse fortellerlystne, vinterkledde barna på en kald januardag. 18 barn, 3 voksne samt pensjonisten Roar Bilet, som har tittelen huåndefører, tar i mot oss med kalde hender og varme smil. Gjetteleker, spill og konkurranser Pedagogisk bruk av konkurranser og spill passer godt i naturfag. Kombinasjonen av moro og repetisjon av fagstoff viser seg å være noe som elevene både liker og lærer mye av. forskning.no - et godt redskap På et juleselskap for et par år siden kom jeg i tale med en av mitt hjemsteds lokale lærere, en utmerket fyr med vid horisont. Da han spurte meg hva jeg jobber med for tiden, og jeg svarte ”forskning.no”, forsto jeg av ansiktsuttrykket hans at vi nok fremdeles hadde noe å hente på markedsføring overfor lærerstanden. Eksempel på nytte av GPS-teknologien i undervisningen Der er en rekke fordeler ved å ta i bruk GPS i undervisningen. GPS legger opp til samspill mellom en rekke fag, for eksempel Naturfag og geografi. |
Forskerspiren Grunnleggende ferdigheterIKT i naturfag |
Kontakt oss: post@naturfag.no – Ansvarlig redaktør: Doris Jorde – Om naturfag.no