Hopp til hovedinnhold
Forsøk og praktisk arbeid
Passer for
  • barnetrinn 3-4
  • barnetrinn 5-7

Løselighetsprøve

Vi blander sukker, salt, potetmel og natron med vann for å undersøke løseligheten til disse stoffene.

Undersøk ett stoff av gangen. Ta ca. ½ teskje av det stoffet dere vil undersøke i et glass. Bruk gjerne en dråpeteller og prøv med 8-10 vanndråper i kanten av stoffprøven. Hvordan går det når de første dråpene kommer ned på stoffet? Beskriv det som skjer.

Så fyller dere begeret halvveis med vann. Hvordan går det når begeret er halvfullt med vann? Beskriv det som skjer.

Undersøk alle stoffene på samme måten og fyll inn i skjemaet mens dere arbeider.
 

Navn på stoffene

Hva skjer med stoffene når dere bruker litt vann?

Hva skjer med stoffene når dere bruker mye vann?

sukker

   

salt

   

potetmel

   

natron

   
 
 
Skriv en kort forklaring på hva dere tror hender når et stoff løser seg i vann.

Siden kan dere undersøke flere andre stoff på samme måten.

Faglig forklaring

Når to stoffer blander seg med hverandre og blir så finfordlet at vi ikke kan se at det er mer enn ett stoff, kaller vi det en løsning. Det hender at elever tror at et stoff forsvinner når det har løst seg. Det er partiklene i de to stoffene som blander seg med hverandre. For at det skal skje, må partiklene ha en viss kjemisk likhet.

Sukker og salt løser seg nokså lett i vann, natron løser seg ikke fult så lett som sukker og salt og potetmel løser seg i liten grad.

Det finnes flere typer sukker: farin (vanlig sukker) og druesukker er to eksempler. Felles for disse er at de løser seg lett i vann. Dette skjer fordi de sukkermolekyler og vannmolekyler har en viss kjemisk likhet.

De fleste kaller vanlig bordsalt for salt. Både salt og natron er salter. Byggeklossene i alle salter er ioner. Ioner er ladde partikler. De kan ha positiv eller negativ ladning. Vannmolekylet har ikke ladning, men det har en positiv og en negativ pol. Det er egenskaper knyttet til partiklenens ladninger og vannmolekylets positive og negative pol som gjør at mange salter kan løse seg i vann.

Tar vi mye så mye salt i vannet at saltet ikke lenger løser seg, får vi en mettet løsning. En mettet løsning inneholder så mye av et stoff som det er mulig å løse i en gitt vannmengde. Vi kan se at en løsning er mettet når vi prøver å løse mer av stoffet i vannet, men noe bli liggende på bunnen av glasset. Vanligvis er det mulig å løse mer av et stoff i varmt vann enn i kaldt vann.

Sjøvann inneholder mange oppløste stoffer, særlig forskjellige salter. Ferskvann inneholder også en løsning av stoffer som vannet har vært i kontakt med. Hardt vann er vann med høyt innhold av oppløste mineralsalter, spesielt kalsium, magnesium og jernforbindelser. 

Potetmel
består for det meste av stivelse. Byggeklossene i stivelsemolekylene er sukkermolekyler. Hvert stivelsemolekyl er satt sammen av mange sukkermolekyler. Stivelsemolekylene i potetmel er så store at de må spaltes til mindre molekyler før de kan løse seg i vann. En slik spalting skjer i munnhulen når vi tygger brød og annen mat som inneholder mye stivelse. Vi kan kjenne litt søtsmak om vi tygger lenge.

Kommentarer/praktiske tips

Det kan være lettere å se selve prosessen når et stoff løser seg opp i noen dråper vann. Derfor er forsøket delt opp i to deler slik at elevene først løser stoffet opp i noen dråper vann og deretter bruke mer vann.

Forslag til aktiviteter å gå videre med:

  • La elevene finne andre eksempler på stoffer som er løst i vann. Kaffe, salt, brus, såpe er noen.
  • Undersøk hvor drikkevannet kommer fra i kommunen. Er det renset og hvordan skjer eventuelt dette?
  • Finn ut hvor mye vann det er i menneskekroppen og i matvarer vi spiser.

 

Materialer og utstyr

Til hver elev/elevgruppe:
  • 4 bokser med sukker, salt, potetmel, natron. Det skal stå navn på stoffene utenpå boksene.
  • 4 teskjeer, en i hver boks
  • 4 rene begre eller glass
  • dråpeflaske med vann