Hopp til hovedinnhold
Forsøk og praktisk arbeid
Hvor
  • Inne
  • Ute
  • Gymsal
Passer for
  • barnetrinn 3-4
  • barnetrinn 5-7
  • ungdomstrinn 8-10
  • fysikk 1
  • fysikk 2

Trampoline

Det er gøy å hoppe på trampoline. Men hva er det som gjør at vi hopper høyere og høyere?

Et hopp på trampolinen har flere faser. Den fasen der du er på bunnen av hoppet, dvs. mens føttene dine er i berøring med trampolinen, den fasen der du er på vei opp fra trampolinen uten at føttene dine er i berøring med trampolinen, den fasen der du er på toppen av hoppet, dvs. går fra å ha fart oppover til å ha fart nedover, og den fasen der du faller nedover mot trampolinen til føttene dine igjen er i berøring med trampolinen.

Start aktiviteten med et tankeeksperiment. La elevene tenke igjennom hva som skjer, hvordan og hvorfor det skjer, FØR de begynner å hoppe på trampolinen. Elevene kan lage sine egne hypoteser og finne måter for hvordan de selv kan undersøke om hypotesen er god eller dårlig. Elevene kan for eksempel  tenke igjennom følgende spørsmål. Etterpå kan de sammenligne svarene med det de opplevde mens de hoppet. 

  • I hvilken av de fire fasene kjenner du deg lettest? Tyngst?
  • Under hvilken del av hoppet faller du fritt? Hvor lenge varer dette?
  • Hvordan kjenner du at du er vektløs? (Vektløshet  = tilstand av fritt fall, bare tyngden virker på deg )
  • Hvorfor kan du hoppe høyere og høyere for hver gang?
  • Spiller det noen rolle hvor mye du veier? 

En elev holder et trappetroll i hånden, mens han eller hun hopper. De andre elevene observerer hvordan lengden til trappetrollet varierer med hoppets faser. Hvor er lengden størst?  Elevene kan lage en skala på trappetrollet på forhånd, eller gjøre et øyemål av lengden til trappetrollet når det er kortest og når det er lengst. Hvor langt kan det bli?  Når er det lengst, når er det kortest? Når er kraften størst, og når er den minst? Når er akselerasjonen størst, og når er den minst?

Jenta hopper på trampoline med trappetroll i hånden. Foto: Ann-Marie Pendrill Jenta hopper på trampoline med trappetroll i hånden. Foto: Ann-Marie Pendrill

Faglig forklaring

Når du hopper opp, får du stillingsenergi. Når du faller ned igjen, gjøres stillingsenergien om til bevegelsesenergi. Farten du har når du treffer trampolineduken, avhenger kun av hvor høyt du har hoppet. I det bena dine treffer trampolineduken er bevegelsesenergien din blitt lik stillingsenergien på toppen av hoppet. Jo større tyngde, jo større energi. Ettersom trampolineduken er elastisk gir den etter for tyngden din og stålfjærene som trampolineduken er festet i, strekkes. Når stålfjærene har absorbert bevegelsesenergien, trekker de seg sammen og du får du fart oppover igjen. Hvis du samtidig benytter deg av elastitsiteten i kroppen din, vil du kunne hoppe høyere og høyere for hver gang.

Kommentarer/praktiske tips

Husk vanlige sikkerhetsregler når det gjelder trampoline.

Materialer og utstyr

  • trampoline
  • trappetroll
Naturfaglig språk

Fagspesifikke begrep

  • bevegelsesenergi
  • stillingsenergi

Nettressurser