Fosterdiagnostikk

Et foster som kan ha Downs syndrom. Foto: Eva Pajkrt, Og. Gyn, Univeristy of Amsterdam

Det finst ulike metodar for bruk i fosterdiagnostikk. Ein kan undersøkje fosteret ved ultralyd eller ved hjelp av å ta prøve av fostervatnet eller morkaka. Det er og mogleg å ta blodprøver av mora for å sjekke om fosteret har kromosomavvik.

Etiske problemstillingar

Det er fleire etiske problemstillingar kopla til bruk av fosterdiagnostikk. Her er nokre:

• Er det riktig å sjekke foster i mors mage dersom dette vil føre til at kvinna vel å ta abort?
• Kva metodar skal ein få bruke for å sjekke fosteret?
• Kva skal det vere lov å sjekke for?

Norsk lov

Bruk av fosterdiagnostikk er regulert i bioteknologilova, mens tilgang til abort er regulert i lov om svangerskapsavbrudd — abortlova.

Det er fleire krav som må oppfyllast for at par skal få fosterdiagnostikk. Det kan vere at ein har alvorleg, arveleg sjukdom i familien og at ein allereie har barn med denne sjukdomen (her er det òg eit alternativ å bruke preimplantasjonsdiagnostikk (PGD), les meir om det i eigen artikkel).

Kvinner som er over 38 år får fosterdiagnostikk for å sjå etter kromosomavvik hos fosteret.

I Noreg kan kvinner ta abort før tolvte svangerskapsveke, men dersom det er noko alvorleg gale med fosteret, er det mogleg å ta abort fram til 22. svangerskapsveke etter godkjenning frå ei nemnd. Etter 22. svangerskapsveke blir det berre gjort dersom det er fare for mors liv.