Hopp til hovedinnhold

Usikker kunnskap

Nesten all viten om naturlige systemer har i seg større eller mindre grad av usikkerhet. Blant annet har vi svært usikker og mangelfull kunnskap innen en rekke miljøfelt.

Når vi leser vitenskapelige artikler eller tidsskrifter, får vi ofte et inntrykk av vitenskapelighet og presisjon. Men ofte innebærer denne kunnskapen betydelig grad av usikkerhet.

Vi har usikker kunnskap om hvor mange arter som finnes på kloden og konsekvensene av tap av ulike arter. Mange av artene er ennå ikke kartlagt, men forskerne antar at antall arter kan være mellom 5 og 30000 millioner. I tillegg er 70 % av jordens overflate dekket av hav, og kunnskapen om hva som finnes av arter i havet er svært mangelfull. Det betyr at vi utrydder arter som vi ennå ikke har rukket å beskrive. Kunnskapsmangelen om arter er et globalt problem. Nærmere 16 000 arter er dokumentert truet av utryddelse på verdensbasis. Det reelle tallet er sannsynligvis en del høyere, på grunn av det store antallet arter vi ikke kjenner. Det er også knyttet stor usikkerhet til effekten av utryddelsen av enkeltarter, fordi artene lever sammen i komplekse næringsnett og fordi vi ikke kjenner artenes funksjon i økosystemtet. Dersom viktige arter forsvinner kan dette bety at naturen responderer i brå og uopprettelige vendinger.

Når det gjelder klima, opererer vi også med usikker kunnskap. Selv om konklusjonene er rimelig sikre når det gjelder spørsmålet om klimaendringene er menneskeskapt. Derimot er det knyttet stor usikkerhet til hvor stor del av klimendringene den menneskeskapte komponenten utgjør. Klimaforskerne har også usikker kunnskap om konsekvenser et varmere klima har for mennesker, hvordan samfunnsutviklingen vil være framover, og hvordan den naturlige drivhuseffekten virker sammen med den menneskeskapte drivhuseffekten. Klimaet på jorden er styrt av komplekse systemer både i atmosfæren og biosfæren, og det er vanskelig å lage gode modeller for dette. En betydelig del av usikkerheten ligger i selve klimamodellene.

Når forskere søker ny kunnskap om naturen, utvikler de modeller for prosessene i naturen. Modellene er i større eller mindre grad forenklinger av virkeligheten. Siden modellene ikke har med alle faktorene som spiller inn i naturen, får vi usikker kunnskap om naturen og naturlige fenomener.