Hopp til hovedinnhold

LEGO Education i skolen - lek og opplæring

Nesten alle elever kjenner Lego fra før, og det gjør også lærerne. Det betyr at terskelen for å ta i bruk de små, enkle byggeklossene, tannhjulene og andre, mer spesielle byggedeler er lav. Med Lego-materiell ligger forholdene til rette for å differensiere og gi tilpassset opplæring i naturfag.

LEGO gir store muligheter for utvikling og utforskning i samarbeid med andre. Utgangspunktet for det du vil utvikle og forske på bør være konkrete situasjoner som elevene har identifisert i sine omgivelser og vil vite mer om. Erfaring fra elever som har behov for spesiell tilrettelegging viser at arbeid med LEGO både gir muligheter og utfordringer som ellers er vanskelig å oppnå. Vi ser at elever med spesiell interesse for realfag får nye og interessante utfordringer som de kanskje ikke opplever i andre
situasjoner. LEGO gir mulighet for både samhandling og individualisering på tvers av alder, tidligere ferdigheter og erfaringer.

Panteautomaten sorterer flasker og er en robot vi ofte møter. Med Robolab kan vi programmere roboter til å sortere klosser av ulik størrelse.

Skolen er en arena der elevene bør få konkret erfaring med teknologi og automasjon som omgir dem. De møter robotisering daglig i form av programstyrte oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, automatiske døråpnere, energisparingssystemer, trafikklys og i produksjonsutstyr i mange bedrifter. Samfunnet trenger folk som kan forstå, håndtere, vedlikeholde og utvikle slikt utstyr. Derfor er det viktig å gi barn og ungdom en konkret innføring i denne teknologien, før de gjør studie- og yrkesvalg.

På mange måter er LEGO skreddersydd til bruk i skolen fra tidligste trinn på barnetrinnet til tekniske studier ved universitet og høgskole. Vi kan bruke omtrent det samme utstyret på alle nivåer og tilpasse oppgavene til den elev- eller studentgruppe vi har. Utfordringen for læreren ligger i å tilrettelegge for de ulike nivåene og se læringsmulighetene.

Vi tror ikke at LEGO løser realfagskrisen, men den kan bidra til innsikt og interesse som på lenger sikt kan få flere til å velge realfagsstudier. Vår erfaring er at de fleste har positive opplevelser med LEGO og dermed får interesse for teknologi og naturfag.

Bruk av LEGO kan forsvares ut fra både L97 og Kunnskapsløftet. I argumentasjonen for natur- og miljøfag i L97 finner vi formuleringer som:

”Barna veks opp i eit samfunn prega av vitskap, bruk av avansert teknologi …..” og ”…den verdien ny kunnskap i naturvitskap og teknologi har for samfunnet og for livsmiljøet.”

Det første utsagnet peker på dagens situasjon, mens det andre sitatet er framtidsrettet.

I Kunnskapsløftet er teknologi og design kommet inn i naturfagplanen som et flerfaglig emne. Kunnskapskrav om vår teknologiske hverdag står sentral i elevenes opplæring.

Læreplanen omtaler arbeid både i og utenfor klasserommet som sentralt. Ofte forstår vi arbeid utenfor klasserommet synonymt med arbeid i skog og ved vann, men fordi svært mange elever har by og tettsteder som sitt nærmiljø, må erfaring og kompetanseutvikling hentes fra deres nærmiljø. Her vil erfaringer med teknologi stå sentralt.

Emnet teknologi og design er et flerfaglig emne der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider. Teknologi og design dreier seg om å planlegge, utvikle og framstille produkter til nytte i hverdagen.

På 7. og 10. trinn kreves utstyr for å kunne gjennomføre målene etter intensjonene i læreplanen. I opplæringen skal elevene få erfaring med mekaniske leker som er drevet av strøm og ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk. Elevene skal også kunne gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruken. Slik vi ser det vil Lego være et godt hjelpemiddel i denne læringsprosessen.

Med LEGO kan elevene designe konstruksjoner med varierte byggeelementer, bruke kraftoverføringssystemer som tannhjul, remdrift, beltedrift, hydraulikk. De kan få erfaring med alternative energikilder som solpanel og kondensator, programmere konstruksjonen, vurdere design og holdbarhet, beregne utviklingsog produksjonskostnader, og ikke minst forklare og presentere for andre hvordan de tenker og løser problemer. Utstyret er ikke bare tekniske løsninger på gutters premisser, men gir muligheter for alle. Det omfatter programmering innen musikk og datalogging med mange ulike sensorer.

Beltekjøretøy med to trykksensorer i støtfangeren.

 

Læringen er i korte trekk bygget opp etter følgende prinsipper:

  1. Trinnvis læring som bygger på et konstruktivistisk læringssyn der elevenes egen nysgjerrighet og kreativitet styrer læringsprosessen i tett samarbeid med jevnaldringer og lærer
  2. Arbeide med utfordringer som elevene selv har identifisert og definert
  3. Arbeidet omfatter både grunnleggende naturfagteori og praktiske, ”hands on”-aktiviteter som grunnlag for konkret problemløsning
  4. Arbeidsmetoden kan være prosjektbasert med problemformuleringer, utvikling av egne metoder, rapportskriving og framlegging: fra idé til produkt.
  5. Arbeid med LEGO gir en direkte og umiddelbar respons på egne løsninger