Hopp til hovedinnhold

Tid – en barriere for klimakommunikasjon?

Det er lett å forstå været i dag, i går og værvarslet for neste uke, men er det lett å forstå eller ta innover seg hva klima er? Eller forskernes målinger og analyser av klima og klimaendringene?

Er det global oppvarming? Er det global oppvarming? Været er det vi observerer og måler flere ganger om dagen – slik som temperatur, nedbør, vind osv. Det kan forandre seg fra time til time. Klima, derimot, er det været vi har observert over mange år. På bakgrunn av værforholdene over mange år kan vi si noe om at klimaet har forandret seg og at den gjennomsnittlige temperaturen på jorda har steget.

Selv om vi de siste årene har sett flere ekstreme værhendelser, fått flere urovekkende og forskningsbaserte klimafakta og blitt presentert for betydningene av økt gjennomsnittstemperatur på jorda, er det vanskelig for den enkelte å ta dette alvoret inn i sin egen hverdag. Hvorfor er vi ikke bekymret for jordas framtid og hvorfor gjør vi så lite? Per Espen Stoknes har skrevet en bok om nettopp dette, hvor han sier at vi velger feil utgangspunkt for klimakommunikasjon. Kampanjer, artikler, filmer, presentasjoner, ja, så å si alle som forteller oss om klima, antar at publikum er uvitende og trenger påfyll av fakta – så de pøser på med mer fakta! Da kan det lett oppstå en avstand mellom formidler og mottaker, hvor mottakeren beskytter seg selv. Resultatet er ansvarsfraskrivelse, maktløshet og handlingslammelse hos de fleste. Vi er fulle av filtre, skremselspropaganda selger ikke, det kan true vår sosiale identitet og tilhørighet, eller: problemet er globalt og det er lite «lille meg» kan bidra med! I tillegg – og kanskje den største barrieren i klimakommunikasjon – er kanskje vår følelse av at klimaendringene er «fjernt» i TID og sted. Denne endringen av klima tar så lang tid, er usynlig for oss her og nå og føles ikke som en risiko, den er gradvis og langsom og kompleks i tillegg, og treffer ikke meg før om LENGE, LENGE, LENGE …

For å oppnå en bedre forståelse for klimaendringene, skape engasjement og bidra til handlingskompetanse hos elevene, kan undervisningen legges opp utforskende og tverrfaglig. Problemstillingene kan knyttes til lokalmiljøet og bidra til at elevene får brukt sin nyervervede kunnskap og øvd på sine handlinger i en lokal kontekst. Flere skoler har vist dette i Den naturlige skolesekken ved Naturfagsenteret gjennom å tenke temaene inn i fortids-, nåtids- og framtidsperspektiver. En tidslinje koblet til et konkret prosjekt om mulige miljørelaterte framtidsscenarioer, kan bidra til økt forståelse for klimaendringene og til hva elevene selv kan bidra med.


Skolene i eksemplene til venstre har koblet nåtidens konsekvenser av klimaendringene til lokalmiljøet og dermed lagt til rette for at elevene kan reflektere over miljørelaterte framtidsscenarioer. Elevene har deltatt i en demokratisk prosess og sett nytten av å selv kunne stå inne for godt faglige begrunnede valg innenfor miljø- og klimaspørsmål, for å bidra til den framtiden de ønsker.

Hva er effekten av klimaendringer? Hva er effekten av klimaendringer?

Referanser

Stoknes, Per Espen (2015). What We Think About When We Try Not To Think About Global Warming. Toward a New Psychology of Climate Action, Chelsea Green Publishing.

Tema