Hopp til hovedinnhold

Prosjekt Grønt – bærekraftig produktdesign

Dette teknologi- og designprosjektet er utviklet på Ruseløkka skole, med inspirasjon fra miljøvennlig produktdesign i det engelske skolefaget «Design and Technology». Med utgangspunkt i miljøtrusselen skaper avgangstrinnets elever nye, bærekraftige produkter.

Det å kunne gjøre en forskjell

Klima og miljø handler om store og gjennomgripende utfordringer. I Prosjekt Grønt tar elevene tak i en problemstilling; et selvvalgt og klart formulert spørsmål innenfor temaet. De finner sine svar, de utvikler selv et miljøvennlig produkt, og de presenterer det for andre - alt i løpet av én uke.

Variasjonen av produkter i Prosjekt Grønt er stor: Systemer for kildesortering eller panting av flasker, elektroniske kokebøker for restemat, nettsteder for Norgesferier og turer i nærområdene i stedet for flyreiser og så videre. Kravet er at produktet må henge sammen med den problemstillingen eleven har valgt. Eleven må også kunne gå grundig inn i miljøproblematikken rundt sitt produkt.

Velkommen til datahjelpen! Skjermdump fra bruktdata.webs.com Velkommen til datahjelpen! Skjermdump fra bruktdata.webs.com

I et av elevprosjektene spurte tre elever seg om det kunne være nødvendig at datamaskiner for millioner av kroner havner på skraphaugen. De bygde en PC av brukte deler og laget også et moderne og brukervennlig nettsted for å hjelpe folk med å ta vare på PC-en sin. Andre produkter har vært beregnet på et smalere publikum, som for eksempel lekre origamilamper. Lyskilden var lysdioder, strømkilden en utrangert mobillader og soklene var gamle vinflasker. Målgruppa var eksklusive hotellkjeder som ønsker å signalisere en miljøprofil.

Origamilamper Foto: Eva C.Jørgensen Origamilamper Foto: Eva C.Jørgensen

«Powerstep» var en stor, grønn plastboks der åtte stavmagneter ble limt fast i lokket. Åtte store spoler ble festet i bunnen av boksen. Når lokket ble trykt ned, ble det generert elektrisk strøm. En kraftig madrassfjær presset lokket opp igjen. Produktet var tenkt bygd inn i fortauer og perronger, slik at de gående kan produsere elektrisk energi. Har dette framtida for seg? Svaret er ja. I «Sustainable Dance Clubs» rundt om i Europa, Australia og Amerika, genererer for eksempel de dansende selv den heftige belysningen ved hjelp av et beslektet produkt, innbygd i dansegulvet.

Noen elever stilte seg spørsmålet om teknologi kan brukes til å spare energi hjemme. De laget en elektronisk lyskilde for kjeller eller trappeoppgang som skrur seg av selv etter 2 minutter. Enkelte gikk løs på de helt store teknologiske utfordringene. I 2011 slo to av jentene et slag for hydrogendrevne biler. De planla vinddrevne hydrogenutvinningsanlegg langt til havs, med gamle oljeplattformer som fundament. En dag prøver de det kanskje ut i bølgelaboratoriet på NTNU? Designprisvinnerne i 2011 laget en modell av et drivhøyhus der ferske grønnsaker kan produseres til en stor by. Lignende prosjekter modelleres ute i verden. 

Rethink, reuse, repair, recycle, reduce and refuse

Smykker Foto: Eva C.Jørgensen Smykker Foto: Eva C.Jørgensen

Ordene er et motto, hentet fra det engelske skolefaget «Design and Technology». Eksempler på redesign er å lage smykker av hermetikkbokser,  brusbokser, korker og knapper. Prosjekt Reparty sa «la oss arrangere din neste event med stil og omtanke for miljøet» på sin nettside. De sydde servietter av gamle lakener, støpte stearinlys i gamle hermetikkbokser og skrev innbydelse på resirkulert papir.  Andre elever gjorde om gamle tekstiler til puter, moteklær og handlenett. Skolens gamle mopper og skurekluter ble rengjort og farget. De ble til et komplett vinterantrekk. Plastposer ble omskapt til overraskende anvendelige hatter, regnfrakker og dusjforheng og møbler og trelister fra kjellerboden fikk nytt liv.

Reparty Foto: Randi Johansen Reparty Foto: Randi Johansen

Elevene tenkte også på distribusjon. Mange ville lage en nettbutikk der folk tilbys å sende inn gamle tekstiler og få dem bearbeidet og returnert, alt i miljøvennlig emballasje og langs CO2-nøytrale distribusjonskanaler. Kurs i å lage produktene tilbys, eller det legges ut oppskrifter elektronisk. Nettstedene henvender seg i det hele tatt til et miljøbevisst publikum på samme måte som mange av dagens profesjonelle produsenter.

Planlegging av prosjektet

Før Prosjekt Grønt utvikler lærerne sine egne produkter. En serie kjøkkenhyller av gamle trematerialer, et skjørt av en gammel genser, en skikjelke som erstatter snøskuterturer med hytteproviant. Elevene trenger mange eksempler på problemstillinger og på produkter det er mulig å lage.

Det trengs runder med idémyldring i klassene og gode innspill fra lærerne. Mange spør foreldre og besteforeldre til råds, enkelte velger også en av disse til å være veileder i prosjektet. Elevene leverer sin problemstilling og idé til produkt skriftlig, innen en fastsatt frist.

Verktøy, materialer og ressurser

Gjenbruk, ombruk og resirkulering er sentralt i prosjektet, slik at det er naturlig at mange vil finne materialer hjemme, på loft, i kjellere og i skuffer og skap. Skolen supplerer med materialer og verktøy fra utstyrssamlingene i kunst og håndverk, naturfag og teknologi og design. Skolens datamaskiner stilles til disposisjon for at elevene skal kunne fordype seg i sin problemstilling, og for at de skal kunne lage nettside for produktet sitt.

Prosjektarbeidsformen

er sentral i arbeidsliv, høyere utdanning og i dette prosjektet. Opplæring  i prosjektarbeid er i seg selv en viktig side ved teknologi og design på 10.trinn.

Prosjekt Grønt er

  • tverrfaglig: Elevene arbeider med temaer og kompetansemål fra alle skolefag
  • problemorientert: Elevene arbeider ut fra en problemstilling 
  • produktorientert: Elevene utvikler et gjennomarbeidet, solid og miljøvennlig produkt
  • eksemplarisk: Produktet og prosessen presenteres til slutt for andre.