Kan en film trigge elevers engasjement for naturfaglige problemstillinger?

I en utforskende arbeidsmetode er det avgjørende at det er elevene som stiller spørsmål om noe de lurer på. Men det faller ikke alltid like lett for elever å vite hva de lurer på. Et kritisk punkt i en utforskende arbeidsmetode er å gi elever anledning til å stille spørsmål om noe som er utviklet gjennom deres eget engasjement. Poenget er at elevene skal ha et ønske om å lære fordi det er noe de lurer på. En film kan gi en opplevelse som setter både tanker og følelser i sving. Gjennom filmmediet kan naturfaglige problemstillinger knyttes til det samfunnet elevene er en del av.  Derved kan en film trigge elevenes bevissthet om at naturfaglig kunnskap er viktig fordi det angår dem utenfor skoleporten.

Filmen ”An Inconvenient Truth” hadde premiere på norske kinoer høsten 2006. I filmen beskriver og forklarer Al Gore på en pedagogisk måte hva global oppvarming er og hvilke konsekvenser klimaendringer har hatt og kan få for verdenssamfunnet. Filmen fenger  og  gjør  inntrykk  på  elever.  Filmens  innhold  er  tankevekkende og appellerer både til intellektet og følelsene. Filmens budskap engasjerer elever fordi innholdet angår deres egen samtid og framtid. Men deler av filmens innhold er omstridt og omdiskutert i pressen. Nettopp det gjør filmen ”An Inconvenient Truth” velegnet for videre utforsking, bearbeiding og diskusjoner i klasserommet.

Filmen ”An Inconvenient Truth” ble vist som en trigger i startfasen av prosjektet. En åpen digital læringsplattform ble anvendt som samarbeids- og skrivearena. For å støtte elevene i de ulike fasene i en utforskende arbeidsmetode ble kategoriene ”Min teori”, ”Jeg trenger å forstå” og ”Ny informasjon” brukt for å lose elevene gjennom de ulike fasene i prosjektet. Prosjektet kan deles inn i tre faser:

• Fase 1. Frihet til å velge. Gå sammen i de faste 4-gruppene og legg frem notatene dere har gjort under filmen for hverandre. Bli enige i gruppa om ett tema/problem fra filmen dere finner interessant  og ønsker å  utforske  videre. Skriv  dette  inn på den digitale plattformen når dere har blitt enige. Velg kategorien ”Min teori”. Der skal dere skrive inn hva dere nå vet og hva dere tror.
• Fase 2. En problemstilling. Finn ut hva dere ønsker å utforske videre og lag en problemstilling. Skriv dette inn på plattformen  og  velg  kategorien  ”Jeg  trenger  å  forstå”.  Dette  blir utgangspunktet for kunnskapsbyggingen i neste fase.
• Fase 3. Kunnskapsbygging på tvers av grupper. Når dere har  funnet  ny  informasjon  som  belyser  problemstillingen dere har laget, velger dere kategorien ”Ny informasjon” på plattformen. I denne fasen kan dere jobbe både individuelt og kollektivt ved å lese og bygge på hverandres tekster.

Elevene oppdaget huller i egne kunnskaper
Elevene var uvant med å jobbe med åpne oppgaver. Å finne ut noe de lurte på var en utfordring fordi de var mest vant til at lærer eller lærebok stilte spørsmålene. ”Det største problemet er å finne en problemstilling”, skrev en elev i loggen. I startfasen av prosjektet var det viktig å hjelpe elevene i gang med tanker og ideer. Filmen til Al Gore var en god støtte for å sette i gang elevenes tanker rundt temaet global oppvarming. Filmen fungerte som en trigger for denne prosessen, fordi elevene tok utgangspunkt i filmens innhold da de bestemte seg for en problemstilling. Da de skrev ”Min teori”, så de seg tilbake på hva de kunne fra før. Det skapte faglige dialoger som førte til at huller i egne kunnskaper ble oppdaget. I en refleksjonslogg beskrev en elev det slik:

”Da vi skrev teorien fant vi fort ut at våre kunnskaper var mangelfulle, og at vi måtte få svar på mange små spørsmål gjennom dette prosjektet for å få innsikt i temaet.”

Et engasjement for å lære mer ble skapt. Elevene ble i stand til å stille spørsmål om noe de lurte Dette gjorde de i stand til skue framover og planlegge hva de måtte jobbe videre med for å finne svar på spørsmålene.

Gjennom ulike innfallsvinkler til temaet global oppvarming basert på filmen til Al Gore fikk klassen avdekket et mangfold av spørsmål knyttet til mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt.  Noen eksempler på problemstillinger elevene laget på bakgrunn av innholdet i filmen var:

• Hvorfor stiger vannet?
• Hva skjer med polarbjørnen?
• Får vi en ny istid?
• Kan golfstrømmen stoppe?
• Øker antall tyfoner, orkaner og tornadoer?
• Kan vi få nye sykdommer ved en klimaendring?
• Hva vil skje dersom Grønnlandsisen smelter og hvordan vil det påvirke Europa?
• Hvordan vil global oppvarming påvirke Golfstrømmen, og hvilke konsekvenser kan det få?

Læreplanmålet i naturfag Vg1: ”elevene skal kunne gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten” ble derved godt ivaretatt.   
 
Å få lov til å velge hva de ønsket å utdype ble opplevd som meningsfullt. ”Veldig fint og selv kunne velge en oppgave som vi kunne arbeide med. Da fikk vi virkelig sjanse til å arbeide med noe som interesserte oss” skrev en elev i refleksjonsloggen.

Figuren viser et skjermbilde av plattformen elevene jobbet på. Den hvite boksen er en tekstboks elever skrev hovedinnlegg inn i, de gule boksene viser kommentarer til innholdet hovedinnlegget. I bakgrunnen ses alle innleggene med klikkbare overskrifter.

Kunnskap kan være usikker og omdiskutert
Under arbeidet med innhenting av informasjon for å belyse problemstillingen  oppdaget elevene at temaer Al Gore presenterte på filmen var omdiskuterte. Elevene oppdaget  selv at kunnskap kan være usikker og at virkeligheten ikke alltid er like enkel og entydig som de var vant med gjennom læreboktekster og faktaoppgaver. En elev skrev dette i refleksjonsloggen:
 
”Jeg lærte at det finnes mange teorier om Golfstrømmen faktisk kan stoppe og hvilke konsekvenser dette kan føre med seg. Noen hevder at den ikke kan stoppe, andre at den stopper om Grønlandsisen smelter. Noen mener at en eventuell stans ikke har noen konsekvenser for oss i nord grunnet den økte temperaturen pga. den globale oppvarmingen, mens andre mener den kan føre til en ny istid. Fordi ingen er sikre på hva som kommer til å skje, er det umulig å trekke en eneste konklusjon.”

Krevende og uvant
Undervisningsmetoden  som  ble  brukt  i  prosjektet  tar  tid  og stilte  nye  krav  til  elevenes  egenaktivitet.  Enkelte  elever  mente at  læring  ikke  skal  være  så  (tid)krevende  og  at  de  ville  lært raskere og mer ved å bruke læreboka. 

Trigget filmen elevenes aktiviteter?
Filmen ”An Inconvenient Truth” hjalp elevene i prosjektets kritiske startfase der de skulle finne en problemstilling de ønsket å utforske videre. Filmens faglige innhold skapte et felles grunnlag og et engasjement for å delta i faglige dialoger ansikt til ansikt i 4-grupper og på tvers av grupper på den digitale læringsplattformen.