Metoder
Noen skole utnytter bevisst fellesområdene ute og inne som inspirasjon til naturfag og matematikk. I denne artikkelen presenterer vi noen eksempler på ulike innstallasjoner som kan inngå i en realfagpark på egen skole.
Elevenes læring på ulike arenaer, spesielt arenaer utenfor klasserommet eller skolen, bør gis oppmerksomhet både av læringsmessige grunner og fordi det gjelder skolens relevans og elevenes motivasjon.
Her gir vi noen tips om hvordan skoler kan jobbe med internasjonalt arbeid.
GIMP er et gratis bildebehandlingsprogram og et godt alternativ til for eksempel Adobe Photoshop. GIMP kan kjøres både på Windows, Linux og Mac.
I denne artikkelen vil vi presentere et prosjekt der vi ønsket å realisere Kunnskapsløftets nye kompetansemål om kunnskap om vitenskapelig argumentering samtidig som vi utviklet elevenes miljøbevisshet og naturglede. På vår klode har vi utfordringer knyttet til matproduskjon, tilgang til rent vann, klimeproblematikk, biodiversitet osv. I et demokrati er folkelig støtte bak tiltak ofte nødvendig. Utvikling av miljøvevisthet hos de unge er derfor viktig.
Ungdom er svært aktive brukere av IKT og Internett, særlig i fritiden. Flere studier viser at bruk av IKT i skoletiden i dag ofte er knyttet til informasjonssøk på Internett.
Argumentasjon er en av de viktigste drivkreftene i naturvitenskapelig praksis og dermed et sentralt kjennetegn ved naturvitenskap. Her finner dere en serie artikler om argumentasjon. Artiklene kan leses enkeltvis eller som en helhet.
Å lage en brosjyre er en fin skriveoppgave som gir trening i å trekke ut viktig informasjon om et naturfaglig tema og presentere det på en kort og effektiv måte.
Kunnskap om gener har en stadig mer sentral rolle i samfunnsutviklingen, med betydning for alt fra mat og sykdom til prøverørsbarn og kriminalpolitikk. Men hva er egentlig et gen? Med denne artikkelen vil vi vise hvordan en internasjonal medieanalyse kan hjelpe både lærere og elever til en dypere forståelse av gen-begrepet.
I vitenskapsteorien stiller man spørsmål av typen: Hva er naturvitenskap? Hvor sikker er vår kunnskap om verden? Hvordan utvikler denne kunnskapen seg over tid? Finnes det én eller flere metoder som gir oss slik kunnskap? Slike spørsmål har opptatt filosofene til alle tider.
Hva er fordelene med flervalgsoppgaver, og hva er det overordnete grunnlaget for denne typen prøver, såkalt testteori?
Utnyttes museumsbesøk for dårlig?
Ved innføringen av Kunnskapsløftet (LK06) er det endringer i gjennomføring av eksamen i naturfagene på videregående skole. Organiseringen av skriftlig eksamen er endret, og for muntlig-praktisk eksamen er det noen endringer i forbindelse med innføring av lang forberedelsestid.
I følge Elevundersøkelsen 2007 er skriftlige prøver den mest brukte vurderingsformen i skolen. Vanligvis får eleven returnert rettet prøve fra læreren med en tallkarakter som oppsummerer prestasjonen. I mange tilfeller ender dette med at prøven havner i søpla eller i sekken, og så blir prøven glemt.
Naturfagsenteret ønsker å bygge opp en samling prosjektidéer for Teknologi og forskningslære. Vi ber derfor ToF-lærere sende inn beskrivelse av prosjektideer slik at disse kan deles med andre lærere i faget.
Interaktive tavler (IAT) er store trykksensitive tavler som kontrolleres av en datamaskin koblet til en prosjektør. Prosjektøren viser skjermbildet fra datamaskinen på tavla. Datamaskinen kan kontrolleres på vanlig måte ved hjelp av mus, eller ved å berøre selve tavla direkte eller med en spesiell penn.
Det finns nå en del dataprogram som gjør at en lett kan sette opp tankekart. Som presentasjonsprogram har tankekart den fordelen at man lettere ser strukturen i stoffet. Det kan derfor være nyttig av og til å la PowerPoint få en avløsning og i stedet presentere nytt stoff via et tankekart.
Denne metoden er egnet for å få alle elever i aktivitet ved presentasjon av gruppearbeider. Hver elev presenterer det samme stoffet tre påfølgende ganger og får dermed oppleve betydningen av hva flere repetisjoner kan ha å si for beherskelsen av stoffet.
Denne artikkelen tar for seg utfordringer som lærere i ToF står overfor når de skal planlegge faget slik at alle de ulike kompetansemålene i de tre, henholdsvis fire, hovedområdene i ToFX og ToF1 dekkes og integreres med hverandre.
Noen tips om hvordan eksterne aktører som offentlige etater, institutter, høyskoler, universiteter og ikke minst lokal industri kan brukes i undervisningen i ToF.
En trinnvis beskrivelse av hvordan et prosjekt bør etableres, planlegges og gjennomføres. Prosessen er fremstilt som et flytdiagram, og med forklaringer til det enkelte trinn i prosessen. Metoden kan anvendes enten prosjektet gjelder en teknologi utvikling, en produktutvikling eller en naturvitenskapelig undersøkelse.
Høyskolen i Telemark har i samarbeid med Forskningsrådet utviklet et verktøy for prosjektstyring. Verktøyet er omfattende og er utviklet for prosjekter både innen teknologi og forskning og kan anvendes innen industri og akademia.
På et juleselskap for et par år siden kom jeg i tale med en av mitt hjemsteds lokale lærere, en utmerket fyr med vid horisont. Da han spurte meg hva jeg jobber med for tiden, og jeg svarte ”forskning.no”, forsto jeg av ansiktsuttrykket hans at vi nok fremdeles hadde noe å hente på markedsføring overfor lærerstanden.