10,8 millioner til geofag i skolen

  Vi trenger flere realister for å utvikle Norge til en kunnskapsnasjon. Å levendegjøre undervisningen slik Geoprogrammet legger opp til vil jeg simpelthen karakterisere som ”steinbra” undervisning, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland da hun i dag lanserte programmet på kanten av en 300 millioner år gammel supervulkan på Bjønndalen Bruk i Nittedal. – StatoilHydro fortjener stor ros for sin langsiktige satsing på ungdom og realfag, sier hu n.

Geoprogrammet er et stort spleiselag mellom næringslivet og staten gjennom samarbeidet som er etablert mellom StatoilHydro og Naturfagsenteret. Det har lenge vært etterlyst at næringslivet må være sitt ansvar bevisst når det gjelder rekruttering.

For StatoilHydro er etablering av geofag som programfag i videregående skole en stor begivenhet. Dette er kjernekompetanse hos oss, og et svært viktig tiltak for langsiktig rekruttering til vår bransje. Vi vil gjerne samarbeide med Kunnskapsdepartementet for å gjøre lærerne komfortable med læreplan og kunnskapsmål, sier direktør for Leteteknologi Bård Krokan.

Det nye geofaget har et naturfaglig innhold der samfunnsaktuelle problemstillinger både lokalt og globalt blir trukket inn. I to av hovedområdene i faget, Naturkatastrofer og Georessurser, skal elevene få innsikt i geofaglige prosesser og diskuterer medienes dekning av naturkatastrofer og samfunnets håndtering av miljøutfordringene knyttet til utnytting av georessurser.

Et av målene med det nye geofaget var å skape et annerledes naturfag, sier Anders Isnes, leder for Naturfagsenteret. Vi håper at samfunnsvinklingen i geofaget gjør at ungdommer som vanligvis ikke velger realfag, vil kunne finne dette faget interessant.

Geoprogrammet vil omfatte utvikling av læremateriale, alt fra ferdigutviklet undervisningsopplegg til bakgrunnstoff som lærerer kan bruke til sin undervisning. Naturfagsenteret vil også kvalitetssikre det som allrede finnes av materiale og sortere dette ut fra kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Likeledes vil det bli etablert lærernettverk og utarbeidet skreddersydde kurspakker til geofaglærere. Før jul skal alle videregåendeskole som i dag tilbyr geofag motta en steinsamling.

Geoprogrammet

Målet er å skape et godt rykte rundt geofaget både hos lærere og elever, slik at lærere tør tilby faget og slik at mange elever velger faget.

Gjennom tiltakene i geoprogrammet håper vi å bidra til at lærere får et best mulig utgangspunkt for undervisningen i geofaget, og at dette blir et fag de fleste videregående skoler ønsker å tilby elevene sine.

Bidra til utvikling av læreres kompetanse

Geofaget er sammensatt av emner fra naturgeografi, geofysikk og geologi. Den faglige bakgrunnen til lærerne som underviser er varierende. De fleste er geografer og noen av de er kulturgeografer. Et mindre antall er geofysikere og de færreste er geologer. Det er behov for å tilby kurs for geofaglærere.

• Naturfagsenteret kan tilby kurs og ellers påta seg en koordinerende/initierende rolle og kvalitetssikring i forhold til andre kurs som tilbys.
• Naturfagsenteret ser behovet for at det etableres regionale lærernettverk der lærere i hver sin region kan få skreddersydde kurspakker med særlig fokus på lokale forhold og gitt anledning til å utveksle erfaringer med hverandre. Hver region bør ha en regional koordinator, som kan ha fellesmøte 1-2 ganger årlig i regi av Naturfagsenteret.

I Geoprogrammet er det midler til årlige lærerkurs og drift av de regionale lærernettverkene. Et lærerkurs er allerede gjennomført 15-17. oktober, og nettverkene er under etablering.

Bidra til at aktuelt og variert læremateriale blir lett tilgjengelig

Naturfagsenteret ønsker å bidra til at lærerne får tilgang til et variert og mangfoldig læremateriale. Slikt materiale kan være fra ferdigutviklet undervisningsopplegg som lærer kan bruke direkte i sin undervisning, til bakgrunnsstoff som lærer kan bruke i forberedelse av sin undervisning. Det finnes allerede mye innenfor geofag på nettet som lærere kan bruke. Men det kan være svært tidkrevende å orientere seg og kvalitetssikre det som finnes. Naturfagsenteret ønsker å påta seg jobben å kvalitetssikre det som finnes, sortere det som er relevant i forhold til kompetansemålene og gjøre det tilgjengelig gjennom naturfag.no. I tillegg ønsker vi å utvikle nytt materiale der det er behov. Vi er allerede godt i gang med å sortere det som finnes. Men det gjenstår ennå mye.

I Geoprogrammet er det midler til koordinering av det som allerede finnes, utvikling av undervisningsopplegg med hovedvekt på animasjoner, og en steinsamling som gis alle videregående skoler som i 2008 tilbyr geofag. I følge naturfagsenterets oversikt er det ca 80 skoler. Denne samlingen vil bli tilsendt skolene før jul 2008 og er en ekstra hilsen fra StatoilHydro i forbindelse med FN-året Planeten Jorden 2007-2009. På www.naturfag.no er det etablert et eget området for geofaglærere der det blant annet er samlet over 100 ulike lærerressurser som er sortert etter kompetansemål.

Å gå fra et universitetsfag til et skolefag – hva betyr det? Geofag som skolefag har ikke lang tradisjon verken i Norge eller internasjonalt. Lærerne er svært usikre på hvordan de skal tolke læreplanen og hvordan de skal vurdere elevene i faget. Utfordringen er å definere en skoletradisjon for geofaget. I arbeidet med å få til en vellykket innføring av geofaget anser Naturfagsenteret geodidaktisk forskning som et svært viktig bidrag. Dette arbeidet vil kunne danne grunnlaget for hvordan faget skal utvikles og ikke minst for dets framtidige eksistens. Naturfagsenteret ønsker derfor å sette i gang et eget forskningsprogram innen geodidaktikk.

I Geoprogrammet er det midler til en ½ forskerstilling, 1 stipendiatstilling og masteroppgaver. Beskrivelse av forskningsprogrammet er i gang og utlysning av stipendiatstilling vil bli gjennomført tidlig vår 2009.

Supervulkan og den sjeldne bergarten rombeporfyr

Bjønndalen Bruk ligger på kanten av en Supervulkan, som spydde ut store mengder lava for ca 300 millioner år siden. Supervulkanenes utbrudd er mer katastrofale enn alle som man har dokumentert i historisk tid. De kan påvirke hele eller store deler av verden når de har utbrudd.

Det kom ut store mengder lava fra supervulkanen. Lavaen var veldig lettflytene og dekket store områder; fra Nittedal og helt ned til Tønsberg. Da denne lavaen størknet ble den til en stein som heter Rombeporfyr. Rombeporfyr finnes bare i Oslo-området, på Kilimanjaro og i Antarktis. Steinen er en gåte for geologer, de forstår ikke helt hvordan det er mulig for denne lavaen å renne så langt før den størkner. De tror det skyldes at lavaen hadde veldig høy temperatur (1000 -1100 grader celisius) og høyt innhold av gass.

Nettressurser

(naturfag.no)

(naturfag.no)