Metoder
Hver av oss spiser over 13 kilogram epler i året, og epletreet er en klar favoritt i norske hager. Men mange tradisjonsrike eplesorter er i ferd med å dø ut. Nå har Genressurssenteret laget et undervisningsopplegg rundt epler og genressurser som setter fokus på denne utfordringen.
Noen skole utnytter bevisst fellesområdene ute og inne som inspirasjon til naturfag og matematikk. I denne artikkelen presenterer vi noen eksempler på ulike innstallasjoner som kan inngå i en realfagpark på egen skole.
Elevenes læring på ulike arenaer, spesielt arenaer utenfor klasserommet eller skolen, bør gis oppmerksomhet både av læringsmessige grunner og fordi det gjelder skolens relevans og elevenes motivasjon.
Uteundervisning, utvidet klasserom, feltarbeid, bedriftsbesøk og museumsbesøk er bare noen få ord som beskriver skoleundervisning utenfor klasserommet. I denne artikkelen brukes uteundervisning som en felles benevning for all skoleundervisning som skjer utenfor klasserommet.
På 1990-tallet var jeg så heldig å få med meg 3 feltsesonger som hovedfagsstudent og feltassistent i et større forskningsprosjekt om blåstrupe. Vi undersøkte problemstillinger i forhold til for eksempel fuglenes sang, fargedrakt og foreldreomsorg.
Uteområdet er en viktig arena for naturfagundervisning. Dette er en selvfølgelighet for mange når flere grener av naturfagene bygger på direkte observasjoner i naturen, deriblant økologi, geologi og hydrologi. En eller annen form for feltundervisning gjennomføres vanligvis i grunnskolens naturfag, i fellesfaget geografi på Vg1, og i programfagene biologi og geofag. Hensikten med denne artikkelen er å presentere feltboka som et redskap for å forbedre kvaliteten på feltundervisningen.
Her gir vi noen tips om hvordan skoler kan jobbe med internasjonalt arbeid.
GIMP er et gratis bildebehandlingsprogram og et godt alternativ til for eksempel Adobe Photoshop. GIMP kan kjøres både på Windows, Linux og Mac.
I denne artikkelen vil vi presentere et prosjekt der vi ønsket å realisere Kunnskapsløftets nye kompetansemål om kunnskap om vitenskapelig argumentering samtidig som vi utviklet elevenes miljøbevisshet og naturglede. På vår klode har vi utfordringer knyttet til matproduskjon, tilgang til rent vann, klimeproblematikk, biodiversitet osv. I et demokrati er folkelig støtte bak tiltak ofte nødvendig. Utvikling av miljøvevisthet hos de unge er derfor viktig.
Argumentasjon er en av de viktigste drivkreftene i naturvitenskapelig praksis og dermed et sentralt kjennetegn ved naturvitenskap. Her finner dere en serie artikler om argumentasjon. Artiklene kan leses enkeltvis eller som en helhet.
Ungdom er svært aktive brukere av IKT og Internett, særlig i fritiden. Flere studier viser at bruk av IKT i skoletiden i dag ofte er knyttet til informasjonssøk på Internett.
Å lage en brosjyre er en fin skriveoppgave som gir trening i å trekke ut viktig informasjon om et naturfaglig tema og presentere det på en kort og effektiv måte.
Kunnskap om gener har en stadig mer sentral rolle i samfunnsutviklingen, med betydning for alt fra mat og sykdom til prøverørsbarn og kriminalpolitikk. Men hva er egentlig et gen? Med denne artikkelen vil vi vise hvordan en internasjonal medieanalyse kan hjelpe både lærere og elever til en dypere forståelse av gen-begrepet.
I vitenskapsteorien stiller man spørsmål av typen: Hva er naturvitenskap? Hvor sikker er vår kunnskap om verden? Hvordan utvikler denne kunnskapen seg over tid? Finnes det én eller flere metoder som gir oss slik kunnskap? Slike spørsmål har opptatt filosofene til alle tider.
Rollespill i naturfagundervisning gir både variasjon, mulighet for samtaler mellom elever og en felles læringsarena som innbyr til engasjement.
Hva er fordelene med flervalgsoppgaver, og hva er det overordnete grunnlaget for denne typen prøver, såkalt testteori?
Utnyttes museumsbesøk for dårlig?
Ved innføringen av Kunnskapsløftet (LK06) er det endringer i gjennomføring av eksamen i naturfagene på videregående skole. Organiseringen av skriftlig eksamen er endret, og for muntlig-praktisk eksamen er det noen endringer i forbindelse med innføring av lang forberedelsestid.
I følge Elevundersøkelsen 2007 er skriftlige prøver den mest brukte vurderingsformen i skolen. Vanligvis får eleven returnert rettet prøve fra læreren med en tallkarakter som oppsummerer prestasjonen. I mange tilfeller ender dette med at prøven havner i søpla eller i sekken, og så blir prøven glemt.
Det finns nå en del dataprogram som gjør at en lett kan sette opp tankekart. Som presentasjonsprogram har tankekart den fordelen at man lettere ser strukturen i stoffet. Det kan derfor være nyttig av og til å la PowerPoint få en avløsning og i stedet presentere nytt stoff via et tankekart.
Interaktive tavler (IAT) er store trykksensitive tavler som kontrolleres av en datamaskin koblet til en prosjektør. Prosjektøren viser skjermbildet fra datamaskinen på tavla. Datamaskinen kan kontrolleres på vanlig måte ved hjelp av mus, eller ved å berøre selve tavla direkte eller med en spesiell penn.
I programfagene i naturfagene kan elevne trekkes ut til en praktisk-muntlig eksamen. En måte å trene elevene til denne eksamensformen på er å arrangere praktiske prøver. Som et alternativ til en tradisjonell skriftlig heldagsprøve, kan elevene få en praktisk-teoretisk prøve.
Digitale karttjenester/GIS-tjenester gir mange muligheter for undervisning i skolen. Her får dere tips om hvilke karttjenester som finnes og eksempler på aktiviteter som legger til rette for bruk av kart.
Kjennetegn på måloppnåelse er et av Utdanningsdirektoratets satsningsområder knyttet til LK06. Naturfagsenteret har laget et forslag til vurderingskriterier som passer for naturfagene på vg1, vg2 og vg3.
Flervalgsoppgaver er mye brukt i både England og USA. I Norge har derimot flervalgsoppgaver vært lite utbredt. Kanskje den trenden er i ferd med å snu? I eksempeloppgaven fra Udir er en del av oppgavesettet flervalgsoppgaver. Her har vi samlet flervalgsoppgaver i temaer fra biologi 1 og 2.
Denne metoden er egnet for å få alle elever i aktivitet ved presentasjon av gruppearbeider. Hver elev presenterer det samme stoffet tre påfølgende ganger og får dermed oppleve betydningen av hva flere repetisjoner kan ha å si for beherskelsen av stoffet.
Det er krevende å organisere og gjennomføre ekskursjoner til økosystemer. Men høy kvalitet på opplegget, gir godt faglig utbytte og bidrar til positive naturopplevelser for elevene.
Å fremstille faglige tema på plakater gjøres ofte i naturfagundervisningen, for eksempel for å presentere resultater av et prosjekt. Det er også mulig å gjøre en mer uformell variant, hvor elevene får kort tid på seg til å fremstille et gitt tema på en liten plakat. Her er det ikke nødvendig å bruke plakater av papp, for papir i størrelsen A3 eller flipover-ark er helt fint.
Naturfag er ikke bare noe som finnes i læreboka og på laboratoriet. Det er noe som foregår i oss og rundt oss hele tiden. Et sideblikk på naturfagrelaterte nyheter kan bidra til å vise fagets aktualitet og forankring i menneskers hverdag.
Elevane i tiande klasse ved Sunnylven skule i Møre og Romsdal har gjort omfattande undersøkingar av sitt eige nærmiljø. Observasjonane er samla i databasen miljolare.no
Pedagogisk bruk av konkurranser og spill passer godt i naturfag. Kombinasjonen av moro og repetisjon av fagstoff viser seg å være noe som elevene både liker og lærer mye av.
På et juleselskap for et par år siden kom jeg i tale med en av mitt hjemsteds lokale lærere, en utmerket fyr med vid horisont. Da han spurte meg hva jeg jobber med for tiden, og jeg svarte ”forskning.no”, forsto jeg av ansiktsuttrykket hans at vi nok fremdeles hadde noe å hente på markedsføring overfor lærerstanden.