MetoderEplejakten – et undervisningsopplegg om epler og genressurser Hver av oss spiser over 13 kilogram epler i året, og epletreet er en klar favoritt i norske hager. Men mange tradisjonsrike eplesorter er i ferd med å dø ut. Nå har Genressurssenteret laget et undervisningsopplegg rundt epler og genressurser som setter fokus på denne utfordringen. Naturfag i skolegården og skolebygningen Noen skole utnytter bevisst fellesområdene ute og inne som inspirasjon til naturfag og matematikk. I denne artikkelen presenterer vi noen eksempler på ulike innstallasjoner som kan inngå i en realfagpark på egen skole. Andre læringsarenaer Elevenes læring på ulike arenaer, spesielt arenaer utenfor klasserommet eller skolen, bør gis oppmerksomhet både av læringsmessige grunner og fordi det gjelder skolens relevans og elevenes motivasjon. Læring, medvirkning og bærekraftig utvikling – utfordringer i nærmiljøetSamarbeid med aktører utenfor skolen kan bidra til å gjøre undervisningen mer virkelighetsnær og engasjerende for både elever og lærere. I tillegg viser forskning at problembasert læring og samarbeid med aktører utenfor skolen kan gi økt læringsutbytte. I denne artikkelen viser vi hvordan samarbeid med eksterne aktører kan bidra til utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). Vi vil også vise eksempler på elevaktiviteter der barn og unges rett til medvirkning blir ivaretatt. Hvorfor er de grunnleggende begrepene så viktige i kjemiElevene, uansett alder, vil nærme seg kjemien fra en ren makroskopisk vinkel. I utgangspunktet er ikke partikkelmodellen en del av ”deres verden”. I denne artikkelen vil jeg prøve å vise hvordan ting må se ut fra en makroskopisk vinkel. Uten partikkelmodellen vil store deler av kjemien være mer eller mindre uforståelig. Elevspørsmål for meningsfull undervisning og læring Elever bombarderes med spørsmål. Lærerens spørsmål i timen, kontrollspørsmål i læreboka og testspørsmål på prøver og eksamener. Men når er det elevene selv stiller spørsmål? Når og hvordan får de mulighet til det? Fra elevens til fagets begrepsverden - en undervisningsmodell for forskerspiremål Når elevene skal lære om naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte, skal de bli kjent med abstrakte ideer om hvorfor vi formulerer hypoteser, hvorfor vi skiller mellom observasjon og tolkning osv. Som på andre områder i naturfag viser forskning at også her vil elevene komme til undervisningen med en del hverdagsforståelser som ofte avviker fra en faglig korrekt forståelse. Utfordringen for naturfaglæreren blir da hvordan få elevene til å endre gamle forestillinger til fordel for nye ideer. Hamar Naturskole - «det virkelige livet» Leder av Hamar Naturskole gir i denne artikkelen et personlig innblikk i hvordan en naturskole kan oppstå, utvikle seg og tilføre elever og andre noe verdifullt i et lokalmiljø. Gjett hva lærer´n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene til meningsfull læring? I denne artikkelen presenterer vi et refleksjonsverktøy som vi tror kan hjelpe naturfaglærere til å variere mellom å «åpne opp» og «stramme inn» det faglige snakket i klasserommet og ute i felt. Hvorfor uteundervisning? Uteundervisning, utvidet klasserom, feltarbeid, bedriftsbesøk og museumsbesøk er bare noen få ord som beskriver skoleundervisning utenfor klasserommet. I denne artikkelen brukes uteundervisning som en felles benevning for all skoleundervisning som skjer utenfor klasserommet. Å forstå kjemi Å undervise kjemi til barn og ungdom er en utfordring. Du kan avdekke misoppfatninger og bevisst jobbe med å fjerne dem. Allikevel vil mange elever holde fast på sine opprinnelige forestillinger. En studie fra Canada kan kanskje gi deg noen tips om hvordan du får bedre effekt av kjemiundervisningen din. Seksualundervisning Medisinernes Seksualopplysning (MSO) legger vekt på å formidle kunnskap elevene har bruk for og bidra til et sunt og trygt seksualliv i ungdomsårene og senere i livet. På feltarbeid i blåstrupeland… På 1990-tallet var jeg så heldig å få med meg 3 feltsesonger som hovedfagsstudent og feltassistent i et større forskningsprosjekt om blåstrupe. Vi undersøkte problemstillinger i forhold til for eksempel fuglenes sang, fargedrakt og foreldreomsorg. Skolehage som undervisningsmetode Skolehagene fremstår i dag som spredte grønne oaser i noen byer og enkelte andre steder rundt i landet. Det kan se ut som om tiden har stått stille og at de er levninger fra en fjern og glemt fortid. En fortid som vi har fjernet oss langt fra. For de elevene som har fått oppleve en aktiv skolehage, fortoner det seg helt annerledes. Skolehagene har for hundretusener av elever spredd glede, kunnskap og erfaring. Kan feltbok forbedre utbytte av feltarbeid? Uteområdet er en viktig arena for naturfagundervisning. Dette er en selvfølgelighet for mange når flere grener av naturfagene bygger på direkte observasjoner i naturen, deriblant økologi, geologi og hydrologi. En eller annen form for feltundervisning gjennomføres vanligvis i grunnskolens naturfag, i fellesfaget geografi på Vg1, og i programfagene biologi og geofag. Hensikten med denne artikkelen er å presentere feltboka som et redskap for å forbedre kvaliteten på feltundervisningen. Internasjonalt arbeidHer gir vi noen tips om hvordan skoler kan jobbe med internasjonalt arbeid. Bildebehandling med GIMP GIMP er et gratis bildebehandlingsprogram og et godt alternativ til for eksempel Adobe Photoshop. GIMP kan kjøres både på Windows, Linux og Mac. Diskusjon langs en linje Elevene i klassen stiller seg på en lang linje (evt. i en sirkel). Den ene enden av linjen representerer posisjonen Helt Enig. Den motsatte enden av linjen representerer posisjonen Helt Uenig. Læreren presenterer elevene for et usagn. Elevene blir bedt om å posisjonere seg selv langs linjen i forhold til enighet eller uenighet om utsagnet. Nyhetsdyret Lag et ”nyhetsdyr” av avispapir eller papp med 6 bein, som brettes slik at det står på et bord. Nyhetsdyret skal representere en artikkel klassen skal analysere, og hvert av de 6 beina skal representere et nøkkelspørsmål som er en del av analysen. Argumentasjon Argumentasjon er en av de viktigste drivkreftene i naturvitenskapelig praksis og dermed et sentralt kjennetegn ved naturvitenskap. Her finner dere en serie artikler om argumentasjon. Artiklene kan leses enkeltvis eller som en helhet. Informasjonssøk og kildevurdering med Netvibes og Diigo Ungdom er svært aktive brukere av IKT og Internett, særlig i fritiden. Flere studier viser at bruk av IKT i skoletiden i dag ofte er knyttet til informasjonssøk på Internett. Lag en brosjyre Å lage en brosjyre er en fin skriveoppgave som gir trening i å trekke ut viktig informasjon om et naturfaglig tema og presentere det på en kort og effektiv måte. Lese for å læreHer har vi samlet artikler, bokomtaler og undervisningsopplegg knyttet til leseaktiviteter som setter fokus på læring i naturfag. Grubletegninger Grubletegninger er tegninger som tar opp synspunkter på naturfaglige problemstillinger fra dagliglivet. Vitenskapsteori – noe for skolens naturfag?I vitenskapsteorien stiller man spørsmål av typen: Hva er naturvitenskap? Hvor sikker er vår kunnskap om verden? Hvordan utvikler denne kunnskapen seg over tid? Finnes det én eller flere metoder som gir oss slik kunnskap? Slike spørsmål har opptatt filosofene til alle tider. Rollespill og argumentasjonRollespill i naturfagundervisning gir både variasjon, mulighet for samtaler mellom elever og en felles læringsarena som innbyr til engasjement. Flervalgsoppgaver til hverdags og test Hva er fordelene med flervalgsoppgaver, og hva er det overordnete grunnlaget for denne typen prøver, såkalt testteori?
Vurdering av kompetansemål knyttet til Forskerspiren En artikkel om vurdering ved utforskende arbeidsmåter, kjennetegn på måloppnåelse og mulig vurderingsmateriale. Vurdering for læring i teknologi og design En artikkel om vurdering og bruk av kravspesifikasjoner med noen konkrete eksempler. Interaktive tavler og læring Interaktive tavler (IAT) er store trykksensitive tavler som kontrolleres av en datamaskin koblet til en prosjektør. Prosjektøren viser skjermbildet fra datamaskinen på tavla. Datamaskinen kan kontrolleres på vanlig måte ved hjelp av mus, eller ved å berøre selve tavla direkte eller med en spesiell penn. Tankekart Det finns nå en del dataprogram som gjør at en lett kan sette opp tankekart. Som presentasjonsprogram har tankekart den fordelen at man lettere ser strukturen i stoffet. Det kan derfor være nyttig av og til å la PowerPoint få en avløsning og i stedet presentere nytt stoff via et tankekart. Vurdering på barnetrinnetKjennetegn på måloppnåelse, eller vurderingskriterier, er et av Utdanningsdirektoratets satsningsområder knyttet til LK06. Naturfagsenteret har laget et forslag til kjennetegn som passer for naturfag på barnetrinnet. Kart i skolen Digitale karttjenester/GIS-tjenester gir mange muligheter for undervisning i skolen. Her får dere tips om hvilke karttjenester som finnes og eksempler på aktiviteter som legger til rette for bruk av kart. Begrepslæring i naturfag -ideer fra montessoripedagogikken Det er mye i naturfagundervisningen som kan tilnærmes ved praktisk arbeid. Naturfag er et takknemlig fag å undervise i hvis man bare har litt mot til å sette i gang forskjellige prosjekter og ressurser til å gjennomføre det. Men for at alle disse morsomme prosjektene skal gi elevene noe læringsutbytte, er det nødvendig at de settes inn i en teoretisk sammenheng. Det å lese en naturfaglig tekst kan være en utfordring for mange, ikke minst fordi elevene mangler en nødvendig begrepsforståelse. Roller i samarbeidsgrupper Aktivitet alene sikrer ikke god læring. Elevene utforsker og eksperimenterer på egnehånd, men for å oppnå god læring må læreren være med på strukturering og bearbeiding. Dette kan gjøres ved å fordele ansvar og roller på elevene i ei gruppe. I praksis: Naturfag på 1.-7. trinn Ressurspakka I praksis: naturfag på 1.–7. trinn er ei samling med over 30 filmar om naturfagundervisning på 1. til 7. årstrinn. Filmane syner undervisningspraksis som kan inspirera lærarar og lærarstudentar til å diskutera undervisningsmetodikk og til å tenkja nytt om undervisninga i faget. Materiellet skal kunne brukast på seksjonsmøte, fagdagar, i lærerteamet og til sjølvstudium. Gi skolene feltstasjoner Det er krevende å organisere og gjennomføre ekskursjoner til økosystemer. Men høy kvalitet på opplegget, gir godt faglig utbytte og bidrar til positive naturopplevelser for elevene. Dukkene kommer... Handdukker i naturfagundervisningen – En strategi for å fremme elevers muntlige ferdigheter i naturfag…? Digital kompetanse i naturfag - Veiledning for lærereITU og Naturfagsenteret har i samarbeid utviklet en veiledning som skal hjelpe læreren i å konkretisere den digitale kompetansen i naturfag. Denne veiledningen tar utgangspunkt i læreplanens beskrivelse av grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Matematikk i Teknologi og design Teknologi og design skal inn i skolen, ikke som et eget fag, men som et flerfaglig emne i fagene naturfag, kunst og håndverk og matematikk. Det var svært positivt at matematikkfaget ble en del av Teknologi og design, fordi faget vil kunne spille en viktig rolle i mange faser av prosjekter innen emnet. Elevar registrerer biologisk mangfald Elevane i tiande klasse ved Sunnylven skule i Møre og Romsdal har gjort omfattande undersøkingar av sitt eige nærmiljø. Observasjonane er samla i databasen miljolare.no Banebrytende arbeid med IKT i barnehagen IKT har vært på dagsorden i norsk skole i flere år nå, og IKT-ferdigheter er spesielt vektlagt i den nye læreplanen som gjelder fra 2006. Hva er så situasjonen i barnehagene? Denne artikkelen forteller om pågående utviklingsarbeider i noen barnehager. Flagget til topps for naturfag i uteskolen! Tre mil sørøst for Trondheim sentrum, midt i skogen like nord for Selbusjøen, ligger Dragsten oppvekstsenter. Det er den minste skolen og barnehagen i Selbu kommune, en kombinert barnehage og fådelt 1-10 skole. Oppvekstsenteret har i alle år brukt naturen mye, men de to siste årene har satsingen vært mer målrettet enn tidligere. Vi har lett tilgang på natur og ser det derfor som en målsetting å utnytte dette potensialet fullt ut. I tillegg er det høy naturfaglig og pedagogisk kompetanse i lærerkollegiet. På sporet av fysikk i Fortet naturbarnehage Vi er på besøk i Fortet Naturbarnehage i Nittedal. En barnehage som har det meste av aktivitetene ute i friluft. Vi besøker disse fortellerlystne, vinterkledde barna på en kald januardag. 18 barn, 3 voksne samt pensjonisten Roar Bilet, som har tittelen huåndefører, tar i mot oss med kalde hender og varme smil. |
Forskerspiren Grunnleggende ferdigheterIKT i naturfag |
Kontakt oss: post@naturfag.no – Ansvarlig redaktør: Doris Jorde – Om naturfag.no