Metoder
Argumentasjon er en av de viktigste drivkreftene i naturvitenskapelig praksis og dermed et sentralt kjennetegn ved naturvitenskap. Her finner dere en serie artikler om argumentasjon. Artiklene kan leses enkeltvis eller som en helhet.
Her har vi samlet artikler, bokomtaler og undervisningsopplegg knyttet til leseaktiviteter som setter fokus på læring i naturfag.
Grubletegninger er tegninger som tar opp synspunkter på naturfaglige problemstillinger fra dagliglivet.
I vitenskapsteorien stiller man spørsmål av typen: Hva er naturvitenskap? Hvor sikker er vår kunnskap om verden? Hvordan utvikler denne kunnskapen seg over tid? Finnes det én eller flere metoder som gir oss slik kunnskap? Slike spørsmål har opptatt filosofene til alle tider.
Ungdom er svært aktive brukere av IKT og Internett, særlig i fritiden. Flere studier viser at bruk av IKT i skoletiden i dag ofte er knyttet til informasjonssøk på Internett.
Rollespill i naturfagundervisning gir både variasjon, mulighet for samtaler mellom elever og en felles læringsarena som innbyr til engasjement.
Utnyttes museumsbesøk for dårlig?
Hva er fordelene med flervalgsoppgaver, og hva er det overordnete grunnlaget for denne typen prøver, såkalt testteori?
En artikkel om vurdering ved utforskende arbeidsmåter, kjennetegn på måloppnåelse og mulig vurderingsmateriale.
En artikkel om vurdering og bruk av kravspesifikasjoner med noen konkrete eksempler.
Interaktive tavler (IAT) er store trykksensitive tavler som kontrolleres av en datamaskin koblet til en prosjektør. Prosjektøren viser skjermbildet fra datamaskinen på tavla. Datamaskinen kan kontrolleres på vanlig måte ved hjelp av mus, eller ved å berøre selve tavla direkte eller med en spesiell penn.
Det finns nå en del dataprogram som gjør at en lett kan sette opp tankekart. Som presentasjonsprogram har tankekart den fordelen at man lettere ser strukturen i stoffet. Det kan derfor være nyttig av og til å la PowerPoint få en avløsning og i stedet presentere nytt stoff via et tankekart.
Kjennetegn på måloppnåelse, eller vurderingskriterier, er et av Utdanningsdirektoratets satsningsområder knyttet til LK06. Naturfagsenteret har laget et forslag til kjennetegn som passer for naturfag på barnetrinnet.
Digitale karttjenester/GIS-tjenester gir mange muligheter for undervisning i skolen. Her får dere tips om hvilke karttjenester som finnes og eksempler på aktiviteter som legger til rette for bruk av kart.
Det er mye i naturfagundervisningen som kan tilnærmes ved praktisk arbeid. Naturfag er et takknemlig fag å undervise i hvis man bare har litt mot til å sette i gang forskjellige prosjekter og ressurser til å gjennomføre det. Men for at alle disse morsomme prosjektene skal gi elevene noe læringsutbytte, er det nødvendig at de settes inn i en teoretisk sammenheng. Det å lese en naturfaglig tekst kan være en utfordring for mange, ikke minst fordi elevene mangler en nødvendig begrepsforståelse.
Aktivitet alene sikrer ikke god læring. Elevene utforsker og eksperimenterer på egnehånd, men for å oppnå god læring må læreren være med på strukturering og bearbeiding. Dette kan gjøres ved å fordele ansvar og roller på elevene i ei gruppe.
Ressurspakka I praksis: naturfag på 1.–7. trinn er ei samling med over 30 filmar om naturfagundervisning på 1. til 7. årstrinn. Filmane syner undervisningspraksis som kan inspirera lærarar og lærarstudentar til å diskutera undervisningsmetodikk og til å tenkja nytt om undervisninga i faget. Materiellet skal kunne brukast på seksjonsmøte, fagdagar, i lærerteamet og til sjølvstudium.
Det er krevende å organisere og gjennomføre ekskursjoner til økosystemer. Men høy kvalitet på opplegget, gir godt faglig utbytte og bidrar til positive naturopplevelser for elevene.
Handdukker i naturfagundervisningen – En strategi for å fremme elevers muntlige ferdigheter i naturfag…?
Teknologi og design skal inn i skolen, ikke som et eget fag, men som et flerfaglig emne i fagene naturfag, kunst og håndverk og matematikk. Det var svært positivt at matematikkfaget ble en del av Teknologi og design, fordi faget vil kunne spille en viktig rolle i mange faser av prosjekter innen emnet.
Elevane i tiande klasse ved Sunnylven skule i Møre og Romsdal har gjort omfattande undersøkingar av sitt eige nærmiljø. Observasjonane er samla i databasen miljolare.no
IKT har vært på dagsorden i norsk skole i flere år nå, og IKT-ferdigheter er spesielt vektlagt i den nye læreplanen som gjelder fra 2006. Hva er så situasjonen i barnehagene? Denne artikkelen forteller om pågående utviklingsarbeider i noen barnehager.
Tre mil sørøst for Trondheim sentrum, midt i skogen like nord for Selbusjøen, ligger Dragsten oppvekstsenter. Det er den minste skolen og barnehagen i Selbu kommune, en kombinert barnehage og fådelt 1-10 skole. Oppvekstsenteret har i alle år brukt naturen mye, men de to siste årene har satsingen vært mer målrettet enn tidligere. Vi har lett tilgang på natur og ser det derfor som en målsetting å utnytte dette potensialet fullt ut. I tillegg er det høy naturfaglig og pedagogisk kompetanse i lærerkollegiet.
Vi er på besøk i Fortet Naturbarnehage i Nittedal. En barnehage som har det meste av aktivitetene ute i friluft. Vi besøker disse fortellerlystne, vinterkledde barna på en kald januardag. 18 barn, 3 voksne samt pensjonisten Roar Bilet, som har tittelen huåndefører, tar i mot oss med kalde hender og varme smil.