3 Laboratorium og forberedelsesrom

I lenkene til høyre finnes en sjekkliste for laboratoriets utforming og inventar og arkitekttegninger av naturfagrom. I tillegg er det en lenke til Arbeidstilsynets brosjyre "Laboratoriet - sikkerhet og arbeidsmiljø", bestillingsnummer 449. Dette heftet er aktuelt for personer som arbeider på laboratorier.

3.1 Gruppestørrelse og laboratoriets utforming

Antallet elever som arbeider i laboratoriet samtidig, er sannsynligvis den faktoren som påvirker sikkerheten mest. Det betyr ikke at vi kan gi entydige og klare regler for antall elever i laboratoriet og si at dersom disse overholdes, så vil arbeidet være 100 % sikkert. Utformingen av rommet, plasseringen av skap og vasker og trafikken i rommet er andre viktige momenter. Arbeidsbordenes plassering og innbyrdes avstand, har også mye å si.

I laboratoriet er læreren i perioder opptatt med å hjelpe enkeltelever eller grupper av elever og kan ikke ha oversikt over alt som skjer. Med mange grupper i arbeid får ikke læreren god nok oversikt. Elever med vanskelig atferd, spesielle lærevansker eller fysiske handikap, krever også lærerens oppmerksomhet i større grad enn vanlige elever. Dette gjør lærerens situasjon mindre oversiktlig.

De viktigste faktorene når vi skal vurdere sikkerheten, er:

• muligheten for læreren til å ha oversikt over arbeidet og samtidig hjelpe elevene
• antallet elever som krever spesiell hjelp
• arealet per elevarbeidsplass (det skal være en rimelig stor sikkerhetssone og gode trafikkforhold i rommet)
• utformingen og innredningen av rommet

Figur 1 Laboratoriets utforming

Som generell regel bør arealet per dobbeltarbeidsplass ikke være mindre enn 3 m² som vist i figur 1. I tillegg må det være minst 1 m fra tavla til demonstrasjonsdisken og 1 m fra demonstrasjonsdisken til første bordrekke. Vasker og skap langs to vegger krever også plass, omtrent 10 m², slik at fellesarealet må være mellom 30 m² og 40 m². Et undervisningsrom i naturfag til 30 elever krever derfor mellom 75 m² og 85 m². Er rommet mindre, kan det ikke være flere elever i rommet enn at hver elev har minimum 1,5 m² til disposisjon av den delen av rommet som utgjør bordområdet.

Avstanden mellom bordene må være slik at elevene og læreren kan bevege seg uten å flytte bord og utstyr. Rommet må være slik innredet at adkomsten til vaskerenner, skap og dører er enkel og ikke skaper farlige situasjoner. Store bagger og sekker må ikke settes i gangveiene.

Arealet og utformingen av rommet begrenser antallet elever som kan være i rommet ved eksperimentelt arbeid. Den andre faktoren som bestemmer antallet elever er kravet til oversikt. I eksemplet som ble analysert i kap 1.2 Nesten uhell eller uhell, var det ingen spesielt farlige momenter, men antall grupper i arbeid gjorde situasjonen uoversiktlig og risikofylt. Med færre elever i undervisningsrommet, kan risikofylte situasjoner lettere unngås.

Det er vanskelig å fastsette et maksimaltall for elever når de skal arbeide eksperimentelt. Skolen må selv vurdere situasjonen og nytte rammetimetallet til for eksempel deling av store elevgrupper. En måte å få til dette på er å binde delingstimer til naturfag.

3.1.1 Funksjonshemmede elever
En elev i rullestol krever 5 m² laboratorieplass for å kunne bevege seg. Minst en plass i laboratoriet må innredes for rullestolbruker.

For funksjonshemmede må en stille følgende krav til innredningen:

• lett atkomst til korridor
• passasje for rullestol fram til skap, vann og vaskerenne
• mulighet til å arbeide i gruppe
• ingen dørterskel mellom rommene (gir sikker transport med trillebord og trygge rømningsmuligheter)

3.2 Innredning

3.2.1 Gulvbelegg
Det må være helsveiset, kjemikaliebestandig gulvbelegg i naturfagavdelingen, slik at søl med farlige stoffer lett kan tørkes opp. Gulvbelegget må være sklisikkert og ikke gi anledning til oppbygging av statisk elektrisitet.

3.2.2 Laboratoriets plassering i bygget
Laboratoriet skal ikke ligge under bakkenivå, fordi gasser med større massetetthet enn luft da ikke ledes bort om det oppstår en lekkasje.

3.2.3 Rømningveier
Laboratoriet skal ha trygge rømningsveier. Rommet skal ha minst to utganger, og det må være god avstand mellom dem. Dørene skal slå utover. Utgangene skal være plassert slik at ikke begge rømningsveiene blir blokkert samtidig ved brann. Det lokale brannvesenet skal godkjenne brannsikringen og rømningsveiene. Vinduer må ha solavskjerming som hindrer soloppvarming av rommet.

3.2.4 Forberedelsesrommet
Til laboratoriet skal det være forberedelsesrom, se figur 2, hvor læreren kan lagre helsefarlige og brannfarlige kjemikalier og vanlig utstyr. Forberedelsesrommet må ha god ventilasjon.

Figur 2 Detalj fra forberedelsesrom

3.2.5 Hustelefon
På grunn av risiko for ulykker og uhell i laboratoriet må en ha rask tilgang til telefon. Det må derfor være intern telefon i laboratoriet med forbindelse til skolens kontor.

3.2.6 Kjøleskap og frysere
Det er forbudt å oppbevare brennbare stoffer i kjøleskap og frysere. Dyr som er avlivet med eter, må ikke legges direkte i vanlige kjøleskap eller fryseskap, men i gnistsikre spesialskap. Skap som ikke er gnistsikre, skal være merket med en advarsel om at “Oppbevaring av brannfarlige, flyktige væsker eller væskeblandinger i dette skap (denne fryser) er ikke tillatt.” Gnistsikre skap skal være forsynt med et spesielt skilt med opplysning om at skapet er gnistsikkert. Dersom skolen har brannfarlige kjemikalier som skal oppbevares i kjøleskap, skal kjøleskapet være gnistsikkert.

3.2.7 Ventilasjon og avtrekk
Laboratoriet skal ha eget ventilasjonsanlegg. Det skal være særskilte avtrekk ved demonstrasjonsdisken og fra kjemikalieskap. Kanalene må være korrosjonssikre og brannsikre. Avtrekkskanalene fra kjemikalieskap må ha brannspjeld dersom kanalen går gjennom etasjeskiller eller andre rom. Dette avtrekket må ikke koples inn på laboratoriets eller skolens ventilasjonsanlegg. Dersom skolen velger et mobilt avtrekkskap, kan det også tjene som sikkerhetsskjerm.

Laboratoriet må ha vinduer som kan åpnes.

Det bør være et mobilt avtrekksskap i laboratoriet som vist i figur 3. Sikkerhetsskjermer gir for dårlig beskyttelse for elever og lærere og anbefales ikke.

Figur 3 Mobilt avtrekksskap

3.2.8 Førstehjelpsutstyr og utstyr for øyevask
På hvert laboratorium skal det være førstehjelpsutstyr. Innholdet må kontrolleres og etterfylles jevnlig av samlingsstyreren eller den som er ansvarshavende for naturfag.

Figur 4 Flaske for øyevask

Førstehjelpsskapet bør inneholde:

• 2 pk puteplaster 1 m
• 2 pk hefteplaster 2,5 cm x 5 m
• 2 pk hefteplaster 1,25 cm x 5 m
• 1 saks
• 1 pinsett
• 2 pk med 5 stk. sterile trykk kompresser (puter)
• 2 pk gasbind 8 cm x 5 m
• 2 pk gasbind 6 cm x 5 m
• 1 enkeltmannspakke 6 cm
• 1 elastisk bind (idealbind)
• 10 stk. sterile kompresser
• 10 g bacimysinpulver (sårpulver)
• kloramin, konsentrert Pyrisept eller Aktivex
• engangshansker
• 1 tube brannsalve 20 g
• 1 tube sårsalve 40 ml
• 1 pk renset bomull 25 g
• 1 fl Pyrisept 250 ml
• 1 stk førstehjelpsbok

I laboratoriet skal det være en øyefontene og flasker for øyevask som vist i figur 4. En hånddusj kan erstatte øyefontene og nøddusj i alle rom unntatt kjemilaboratoriet. Flasker for øyevask er nødvendige for at vi skal kunne fortsette skyllingen under transporten til lege eller sykehus.

3.2.9 Nøddusj
Det skal være nøddusj i undervisningsrommet som vist i figur 5. Denne kan erstattes av en hånddusj. I kjemilaboratoriet skal det være en øyevaskepost.

Figur 5 Nøddusj

3.2.10 Avfallskasser
Til brannfarlig avfall skal laboratoriet ha en avfallskasse av jernblikk på 10 cm høye bein og med selvlukkende lokk.

Glassavfall skal legges i egen kasse som er merket “Glassavfall”. Det er undervisningspersonalet som har ansvaret for å tømme kassene med spesialavfall.

Vedlegg

Nettressurser

(naturfagsenteret.no)

(arbeidstilsynet.no)